”LILLEHAMMER OL 1994 – 15 ÅR ETTER”
Etter en innledende lunsj kunne vår formann, Ove Fløtaker, gå på talerstolen for å ønske velkommen. Han benyttet anledningen til å takke alle sponsorer og medhjelpere, og uttrykte stor tilfredshet over sammensetningen av foredragsholdere. (Dagene som fulgte ga ham full rett i denne gleden).
Så kunne da Linda Verde ta plass som møteleder og introdusere ”førstemann ut”, Petter Rønningen, som talte om ”Forhistorien – hvorfor ønsket Lillehammer å arrangere OL og hvordan fikk de det til”.
Vi vil gjerne sitere Rønningens ord om at det var Arne B. Mollén som på et tidlig tidspunkt uttalte at Lillehammer sto for ham som eneste mulige OL-arrangørsted i Norden. Det er også hyggelig å kunne understreke Rønningens ord om at ”Uten Ole Sjetne – intet OL i Lillehammer”. At Petter Rønningen var rette mann til å belyse det angitte tema skulle det være unødvendig å tilføye. Interessant ble det!
«Små steder» kan
Nestemann på talerstolen var Gerhard Heiberg, som hadde ”Gjennomføringen av lekene i 1994” som tema. Han understreket at disse konkurransene hadde fortalt oss at olympiske leker gjerne kan arrangeres på ”små” steder. Han tok for seg hvordan de enkelte problemene, som transport, miljø, etterbruk o.s.v. ble tilfredsstillende løst.
Han underslo jo ikke at værgudene og de norske prestasjonene i løyper og bakker hadde bidratt til å gjøre det hele til en stor fest.
Morsom var hans beretning om den spanske kongen som gjerne ville ta en tur i Lillehammers gågate uten sikkerhetsvakter. Da han ville veksle til seg norske penger ba en kvinnelig bankfunksjonær om legitimasjon. Kong Juan Carlos tok da frem en 1000-pesetas og pekte på bildet av seg selv på seddelen. Et minnerikt øyeblikk for bankfunksjonæren.
Etter Heiberg kom Åse Kleveland med ”Lillehammer OL sett fra regjeringskvartalet”.
Åse ble presentert som statsråd m.m., men vi savnet en liten tilføyelse om en betydelig underholdningsartist. Hun fremsto for øvrig med et meget humoristisk foredrag, og som et lite poeng trekker vi frem hennes beundring over at OL på Lillehammer hadde frembragt en ”ny” nordmann; Han som sto i kø og smilte.
Politisk spill
Deretter var scenen klar for Hans B. Skaset, som i vanlig, kjent stil tok for seg departementenes behandling av OL under tema: ”Den ryggende stat – spillet mellom stat, idrett og lokal miljø”.
Vi fikk høre om liten politisk tro på Lillehammer-lekene, og vi fikk referert fakta som kanskje ikke alle ville likt å høre i dag. Noen vil altså kanskje ha ulike syn på Skasets teorier, men la oss være enige om én ting: Kjedelig kommer aldri Hans B. Skaset til å bli.
Etter en pause talte så Audun Tron om ”Hva betydde OL økonomisk og kulturelt for Lillehammer regionen?” Tron var jo ordfører i byen under hele OL-perioden og ga mange gode dokumentasjoner på en betydelig utvikling i området, ikke minst på grunn av lekene.
Etter fem mektige innlegg kunne man ta bussen til Lysgårdsbakkene, og senere til Kanten Kro hvor middagen sto på bordet.
OLs betydning
Lørdagsprogrammet ble åpnet av Åsne Havnelid som i et instruktivt og interessant foredrag – ”Lillehammer OL sin betydning for norsk toppidrett”. Hun understreket også hvilke løft man hadde fått ved hjelp av lekene for 15 år siden. Åsne fikk nok mange tilhengere ved å slå bombastisk fast at ”alle idretter har samme verdi”.
Hun ble etterfulgt av Stefan Lindeberg – ordførande i Sveriges olympiske komité, som talte om ”Hva gjør OL med nasjonal toppidrett”. Etter en kort diskusjon hadde professor
Harry Arne Solberg et innlegg om ”Økonomiske virkninger av mega events – Myter og realiteter”, mens Bjørn Sund – ansvarlig for arenautbyggingen i Lillehammer OL, berørte temaet ”Lillehammer OL – Innovasjon og kompetanse”.
Den kjente skribenten Ingar Sletten Kolloen hadde så et friskt og levende innslag om ”Kunst og Kultur”. Da gjensto bare temaet: ”Typisk norsk?”, som Gudmund Hernes behandlet. Han konkluderte med at ”dette må vi gjerne gjøre igjen!”
Fløtaker takket
Etter over fire timer på tilhørerbenken kunne vi da overvære avslutningstalen til Ove Fløtaker, som ikke bare takket påny, men som kunne slå fast at vi satt igjen med en lang rekke positive inntrykk etter lekene i 1994. Det var ikke det dårligste utbyttet av årets nordiske fagkongress.
Så hører det med at man var på tur til Hafjell skisenter og til Norges Olympiske Museum, og en lang lørdag ble avsluttet med festmiddag.
Da gjensto det bare å pakke og ta en tur på Maihaugen før man dro tilbake dit man kom fra.
Per Jorsett, referent