> Nordiske møter > GØTEBORG: NORDISK MØTE 16.-18. AUGUST 2013.

GØTEBORG: NORDISK MØTE 16.-18. AUGUST 2013.

SEMINARPROGRAM:

 AKTUELT FRA IOC v/Göran Petterson, medlem av IOC`s juridiske komite og tidligere styremedlem i IOC samt leder i det internasjonale seilerforbundet.

Disposisjon:

–        De olympiske ringene – det kjente symbolet som genererer en masse penger til IOC

–        I 2013 mange forandringer i idrettsverdenens topp, mer penger enn noensinne på spill, trusselen mot idretten og mot IOC er flere og alvorlige.

–        3 store spørsmål i IOC i september: OL by 2020. Idrettsprogrammet.  Presidentvalg. Noen nye navn å legge seg på minnet også.

Litt bakgrunn:

–        IOC – sveitsisk stiftelse fra 1894 – 104 medlemmer.

–        Består av et styre på 15 medlemmer, maksimalt 15 representanter fra ulike idretter, maksimalt 15 representanter fra nasjonale olympiske komiteer, allmenne medlemmer og representanter fra idrettsutøvere.

–        Fordeling: Sveits – 5, Spania – 4, Italia, USA, Storbritannia, Australia og Kina – 3. Europa 53 representanter eksklusive Russland og Ukraina.

–        Nye forslag: Utenom særskilte kategorier, 1 representant pr land.

–        Eier alle olympiske leker.

–        Strukturen i omverdenen: Nasjonale olympiske komiteer (NOC) – 205. Idrettsforbund (IF) – 28(sommer) + 78(vinter). ANOC dominerer IOC på grunn av antallet, ett medlem i styret. ASOIF +AIOWF ett medlem hver i styret. Sport Accord. WADA.

Trusselen mot idretten og IOC:

–        Idrettens autonomi, doping, kampfiksing og spill, behov for modernisering av OL, mangel på engasjement hos ungdommen.

–        Konkurrerende organisasjoner.

–        Den vesterlandske styringen av IOC er ikke i pakt med verdens befolkningsutvikling. Trenden fra Rogge.

–        72 land i IOC, men 205 nasjonale olympiske komiteer (NOCs).

Presidentene:

–        En svenske, bare 1 ikke-europeer, ingen kvinne. Ubegrensede mandatperioder.

–        Presidenten har hatt stor makt, men nå begrenset mandatperiode (Rogge 4 + 4 år).

–        Rogge ble president i Moskva i 2001, etter at Samaranch hadde sittet i 21 år.

Hva er oppnådd under Rogge:

–        6 vellykkede OL

–        Finansielle reserver fra 100 mill. dollar til 900 m. dollar.

–        Forsøkt å modernisere idrettsprogrammet.

–        Satt en grense for OL`s størrelse.

–        Nulltoleranse mot doping.

–        Ungdoms-OL.

Association of National Olympic Committees (ANOC):

–        President sjeik Ahmad – et navn å legge på minnet – interesse i alle beslutningene i september.

–        Ambisjon og mål – ANOC Games.

–        Nytt hovedkvarter i Lausanne 2014 – pris 438 mill. dollar.

Idrettsforbundene(IF) opptatt av fordelingen av pengene fra IOC for TV-rettighetene fra London OL.

Sommersportenes Association (ASOIF):

–        President italieneren Ricci Bitti – også et navn å legge på minnet.

WADA:

–        Sir Craig Reedie – nok et navn å legge på minnet.

–        Går in for ny kodefordeling fra 2015 – 1,2 billion dollar, 50 % fra den olympiske bevegelsen!

–        Irritasjon over WADA`s opptreden som en mer myndighetsorganisasjon enn serviceorganisasjon og vitenskapelig oppfølger.

Sport Accord:

–        President Marius Vizer – nok et navn å legge på minnet.

–        Har meget høye ambisjoner – ny maktperson.

–        «United World Championships» arrangert 4 år for både olympiske og ikke olympiske idretter.

–        Finns allerede: sport accord games – artistic, beach, mind, combat – og under planlegging Urban Games.

–        Et mål om 91 idretter første gangen i 2017 – samme året som fler stor idretter arrangerer sine egne VM, for eksempel friidrett og svømming.

–        For ikke olympiske idretter mulighet til mer penger, og de savner tilsvarende muligheter som ASOIF og AIOWF. Innvendinger: Kalenderen og kostnadene for IF`s

–        European Games i Baku i 2015 er kontroversielle, Hickey. Bakkes opp av sjeik Ahmad, som for øvrig er tilknyttet IOC`s «solidarity commission». Påvirkning på IOC`s presidentvalg?

OL`s utvikling:

–        1988 – 2000 8 nye idretter. Et høyere antall enn 28 krever endring av Charter.

–        Størrelse og kompleksitet.

–        Flere idretter – uforandret antall utøvere?

Kandidatbyer for OL 2020:

–        Alle gode kandidater, men alle med noen spørsmålstegn.

–        Alles visjon er å arrangere spektakulære OL for å promotere og utvikle byen.

–        Infrastruktur budsjettene varierer kraftig mellom kandidatene, men er garantert av regjeringene.

–        Hvilken risiko er IOC beredt til å ta for 2020?

–        Istanbul, den 5. søknaden fra en stigende ambisiøs økonomisk makt, i hurtig utvikling, de første lekene i regionen, første over to kontinenter og første islamistiske stat.

–        Madrid, tredje søknaden på rad, infrastruktur budsjett 10 % av Istanbul, 80 % av arenaene allerede klare, ingen finansiell risiko. Ledes av kronprins Felipe – hvilket oppfattes som viktig og bra. Gjenstående investeringer bedømmes som håndterbare. 80 % av infrastrukturen allerede på plass.

–        Tokyo, andre søknaden, infrastruktur budsjett – 4,9 billion dollar, allerede 4,5 mill. dollar i reserve i bank. Utvilsomt det sikreste valget på grunn av eksisterende arenaer, design, transport, administrasjon og teknologi.

–        Beslutningen tas 7. september. NB! Tokyo ble valgt! ( I kamp med Istanbul).

Idrettsprogrammet:

–        Beslutning i 2002; Tak på 302 konkurranser, 28 idretter, 10.500 deltakere.

–        Vurdering etter hver OL fra 2005 om beslutning i forhold til; 2008 – 26 idretter – baseball og softball ut – ingen ny inn. 2012 – 25 «core» idretter – bryting ut. 2013 – kandidatidretter – 7 ble 3, sammenslåing av baseball og softball.

–        De ulike vurderingene – moderne femkamp – bryting, håndball, kano, fekting, bueskyting, hockey.

–        39 kriterier, blant annet universelt, popularitet, tilskuererfaring, utøverengasjement, TV attraktivitet.

–        Maksimalt 28 – 25 core + golf og rugby – og 1 plass igjen.

–        Idrettens forandringer – for eksempel seiling, moderne femkamp, boksing.

–        Hva om det ikke stemmes ja til EBs forslag om 25 core idretter? Presidenten beslutter – kan bli idrett for idrett. Beslutning 8.september.

Presidentkandidatene:

–        Valget er ingen offentlig debatt eller kampanje. Manifestene er ikke offentlige, men har lekket ut.

–        Alle kandidatene med unntak for Bubka får sin eneste sjanse nå grunnet alder.

–        Thomas Bach – tysker, født 1953, fekter, OL gull i 1976, visepresident i IOC nå.

–        Sergey Bubka – fra Ukraina, født 1963, OL, VM og verdensrekord i stav.

–        Richard Carrion – fra Puerto Rico, finansminister i IOC, født 1952, i styret 2004-2012.

–        Ser Miang NG – fra Singapore, født 1949.

–        Denis Oswald – sveitser, født 1947, OL-medalje i roing 1989, i styret 2000-2012.

–        C K Wu – fra Taiwan, født 1946, 3 egne olympiske museer.

–        Carrion og Ser Miang NG er favoritter. Beslutning 10. september.

Sotsji: Ingen klager fra deltagere etter testkonkurransene i 2013.

Rio: Er sent ute – testkonkurranser i april 2015.

 

KLARER IDRETTEN SEG UTEN SPILL OG LOTTERIER?

Utgangspunkt: Hvilke likheter/ulikheter finnes i våre nordiske land når det gjelder finansiering av idretten via lotterier og spill. Representanter fra hvert deltagende nordisk land informerte og diskuteterte de respektive lands forutsetninger. Torsten Friberg ledet seansen.

Innlegg fra Norge ved Hans B. Skaset

Svaret avhenger av hva man forstår med «idretten»:

–        1) Norges idrettsforbund og Olympiske komite (NIF), dvs. idrettens sentralapparat.

–        2) Særforbund (med krets og lokalapparat) tilsluttet NIF (54).

–        3) NIFs kretsapparat, Idrettskretsene (19).

–        4) lokale idrettslag 12000).

Hvis overskuddet fra Norsk Tipping AS bortfalt, uten statlig kompensasjon, ville storparten av norsk idretts sentralapparat kollapse:

–        1) NIFs sentralapparat inklusive Olympiatoppen.

–        2) Særforbundenes sentralapparat, med noen få unntak (NFF, NSF, NHF).

–        3) NIFs kretsapparat vil opphøre.

Hvis overskuddet fra Norsk Tipping bortfalt, uten statlig kompensasjon:

–        Ville utbyggingen av idrettsanlegg stoppe helt opp, og vi ville få en rekke konkurser.

–        Ville Olympiatoppens virksomhet opphøre og toppidretten situasjon endres radikalt.

–        Ville de fleste lokale idrettslag fortsette sin virksomhet. Konkurranse former og – omfang ville endres som følge av kollaps i sentrale systemer.

–        Ville den egenorganiserte (uorganiserte) idretten leve videre og ev. finne nye uttryksformer.

Norsk Tipping AS (Lov av 1946):

–        Driftsresultat 2012: 4 025 mill. kr. Fordelingsnøkkel: 1) idrettsformål 45,5 %. 2) Kulturformål 36,5 %. 3) Samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner utenfor NIF 18 %.

–        Ny nøkkel fra 2013. I 2015 64 % til idrettsformål.

Idrettsformål – Hovedfordeling 2013 (overskudd 2012):

–        Idrettsanlegg inkludert nasjonalanlegg – 818 mill. kr. Forsknings- og utviklingsarbeid – 21 mill. kr. Spesielle aktiviteter (inklusive antidoping, 30 mill. kr) – 57 mill. kr. Norges Idrettsforbund – 580 mill. kr. Lokale lag og foreninger – 164 mill. kr. Totalt 1640 mill. kr.

Idrettsorganisasjonenes økonomi:

–        NIF: Sum driftsinntekter 2012: 926 mill. kr. (Offentlige tilskudd – 783 mill. kr. Sponsorinntekter – 34 mill. kr. Annen driftsinntekt – 108 mill. kr). Offentlige tilskudd utgjør 85 % av NIFs budsjett, og utgjør basis for øvrige inntekter.

–        Norges Fotballforbund 2012: 712 mill. kr. Offentlige tilskudd (via NIF) – 37 mill. kr, dvs. ca. 5 %.

–        Norges Skiforbund 2012: 200 mill. kr. Offentlige tilskudd (via NIF – 32 mill. kr, dvs. ca. 15 %.

–        Norges Fekteforbund 2012: 1,8 mill. kr. Offentlig tilskudd (via NIF) – 1,4 mill. kr., dvs. ca. 78 %.

–        Norges Padleforbund 2012: 9,9 mill. kr. Offentlige tilskudd (via NIF) – 6, 6 mill. kr., dvs. ca. 67 %.

Skjebnefellesskap:

–        Nors Tipping As` enerett til drift av spillterminaler og utvikling av pengespill (2003-2007), Kulturdepartementets (KKDs) forvaltning av statens pengespill og lotterier og idrettsorganisasjonenes lojale oppslutning om og sterke støtte til gjeldende ordning, utgjør en politisk allianse som neppe vil slå sprekker før spillinntektene eventuelt faller betydelig, eller at nøkkeltilpasningen (il 100 %) ikke strekker til.

Innlegg fra Finland ved Kerstin Ehnholm

Historie:

–        I 1926 fikk Nasjonaloperaen og Nasjonalteatret tillatelse til å starte Pengelotteriet for å finansiere sin virksomhet. Virksomheten fortsatte inn på 1970-tallet.

–        I 1940 (4 måneder etter vinterkrigens slutt) grunnla et antall idrettsorganisasjoner Tipsbolaget etter modell fra Sverige. Stor framgang umiddelbart – første objektet var friidrettslandskampen mot Sverige.

–        Undervisningsministeriet tok umiddelbart over oppgaven å fordele overskuddet samt å overvåke anvendelsen av det. Bolaget ble solgt til staten i 1975 i tilknytning til introduseringen av lotto – Veikkaus som ble introdusert. Formålet var kunst, idrett, ungdomsarbeid  og vitenskap.

–        Idrettens andel av overskuddet sank stadig helt inn på 1990-tallet. I tilknytning til lotterilovens endring på slutten av årtusenet stiftet riksdagen en ny lov om fordelingen av  overskuddet fra Veikkaus.

–        Fordelingen av tipsmidlene ble fastlagt slik: Kunst – 38,5 %. Idrett – 25 %. Vitenskap – 17,5 %. Ungdom – 9 %. Fri fordeling – 10 %. Loven ble holdt på «is» i 7-8 år og først i 2004 års budsjettet fikk idretten en økning på mer enn 10 %.

Betydning:

–        Idretten bevilges ikke skattepenger nasjonalt. Idrettens tipsmidler er i dag nesten 150 millioner euro. Foreslått økning for neste år er på 1 %.

–        Største budsjettposter: Idrettsorganisasjonene, idrettsanlegg, kommunenes idrettsvesen, idrettsinstitutter, toppidrett.

Trussels bilder:

–        Trussel mot Veikkaus monopolstilling.

–        Beregnet at det trengs 4-5 ganger større spill aktivitet for å oppnå samme overskudd, om den privatiseres.

–        Spill-aktiviteten er lettere å kontrollere med nåværende system.

–        EU kommisjonen utredning i 17 land, reaksjon til høsten, uoffisiell tilbakemelding på at Finlands forklaring over situasjonen er tilfredsstillende.

Kamp mot match fiksing på agendaen:

–        Trussel mot idretten og dens etiske regler. Idrettens posisjon i samfunnet. Ansees som større problem enn doping. Finland aktiv internasjonalt. Kinesiske fiksere pågrepet i Finland. Krever internasjonalt samarbeid.

Aktuell idrettspolitikk:

–        Finlands Idrott, Ung i Finland og Kondisjonsforbundet startet tidlig i 2013 takorganisasjonen «Valo, Finlands idrott». Virksomheten omorganiseres og en del ansatte har sluttet. Oppbyggingen pågår.

–        Finlands Olympiske komite fortsetter som selvstendig organisasjon.

Innlegg fra Danmark ved Mogens Jung

Den danske idrettsmodell 2012:

–        Staten og kommunene har styringen ved Ministeriet, styrelser nemder utvalg og råd: Dansk skoleidrett, Idrettens analyseinstitutt/Play the Game, International sport and Culture Association, Ant Doping Danmark, Det lokale anleggsfondet, Hesteveddeløpssportens Finansieringsfond, Handicapidrettens Kunnskapssenter, Sport Event Danmark, Team Danmark.

–        4 sentrale forbund: Dansk Firmaidræts Forbund med 8000 firma klubber, 80 lokale foreninger og ca. 310.000 medlemmer. Danske Gymnastik- og Idrætsfreninger med 5000 foreninger, 16 landsdelsforeninger og ca. 1,6 millioner medlemmer. Danmarks Idræts-Forbund med 11.000 foreninger, 61 spesialforbund og ca. 1,7 millioner medlemmer. Inkluderer også Dansk Handicap Idrætsforbund, Dansk Arbejder Idræt, KFUM og Dansk Militær Idrætsforbund). Kommercielle Idrætsudbydere med danseskoler, golfbaner, squashbaner, bowling samt flere bransjeforeninger.

–        De tre første utgjør til sammen ca. 2,64 millioner medlemmer (41 % voksne (+16), 86 % barn (7-15), 6 % av voksne i firmaidrett).

–        I den fjerde er det ca. 950.000 utøvere (20 % voksne, 9 % barn), ca. 450 fitness centre og ca. 600.000 utøvere).

–        Selvorganiserte utøvere beregnes til ca. 280.000 barn – 46 % og 2,6 millioner utøvere – 58%.

Spill-modellen:

–        I Danmark slapp myndighetene til utenlandske spillselskaper i 2011.

–        I motsetning til i Norge, omfavner danskene den nye ordningen.

–        Opplevde en nedgang i inntektene for noen år siden.

–        Etter liberaliseringen stabiliserte inntektene seg og det oppleves nå en oppgang.

–        Danske Spil ga i 2012 ca. 3 milliarder tilbake til samfunnsnyttige formål. (Til sammenligning er det 1 milliard mindre enn Norsk Tipping.

–        Inntektene fra de nye spillselskapene er ikke så store (mellom 100 og 200 millioner kroner), men en ser tross alt en fremgang etter å ha tapt inntekter de foregående årene.

–        Lotto, hestesport og bingospill er fortsatt underlagt monopol. Sportsveddemål, poker og kasinospill på nett er derimot åpnet for konkurranse.

–        Utenlandske spillselskaper må betale en fast sum for å få lisens, samt en skatt på 20 % av omsetningen etter at premieutbetalingen er trukket fra.

–        Det brukes store summer på å utvikle kontrollsystemer som myndighetene krever for å overvåke spillingen.

–        Så langt er det ingen tegn som tyder på at ordningen har innvirket på spillavhengigheten.

–        Det er heller ikke sett tegn til mer aggressiv markedsføring. Lovverket knyttet til dette er strengt.

Innspill fra Sverige ved Torsten Friberg

Sverige har sitt såkalte «Folkspel» som eies av ideelle organisasjoner med det unike oppdraget i det svenske spillmarkedet å kjempe for sin rettmessige posisjon i det svenske folks bevissthet:

–        En posisjon som bygger på prinsippet om at alt overskudd uavkortet går tilbake til Sveriges ideelle organisasjoner, lokale idrettslag og deres medlemmer.

–        Intet overskudd til utenlandske interesser, bare 100 % energisk vekstkraft til lokalt svensk foreningsliv og dets 5,6 millioner medlemmer.

–        Folkspel har på 22 år bidratt med over 15,6 milliarder SKR. til svensk foreningsliv gjennom produktene Bingolotto, Bingolottos Julkalender, Sverige-lotten og bingo på nettet.

–        Det må imidlertid hver dag året rundt kjempes mot utenlandske konkurrenter og har hittil lyktes ganske bra.

–        Gjennom ansvar, effektivitet, kreativitet og engasjement forsøker selskapet å skape en sterk og positiv forretningskultur og en ytterligere oppslutning.

–        Med tanke på den rådende konkurransen og utviklingen på spillmarkedet er det ekstremt viktig for selskapet at de som benytter seg av dets produkter vet hvem som står bak og hvilke verdier som er knyttet til dem.

–        De har en visjon om å nå et årlig mål på 1 million SKR.

Det langsiktige målet med alle nåværende og framtidige produkter skal identifiseres som ideelle spillprodukter som skal bidra til vekst og utvikling for Sveriges foreninger.

 

Andreas Morisbak, referent