> Husker best > Husker best: Ingrid Wigernæs

Husker best: Ingrid Wigernæs

 Dette husker NIV-medlemmene best. NIVs medlemmer svarer alle på de samme spørsmålene. 

 Ingrid Wigernæs (f. 1928 – medlem siden 1988).

– Hvilke idrettsbegivenheter og personer skapte idrettsinteressen din?

– Jeg flyttet fra Hemsedal til Oslo i 1947, fikk stillesittende kontorjobb – og måtte finne en fysisk motvekt. Jeg skaffet meg ski og gikk på egenhånd i Nordmarka. Bondeheimen var en naturlig samlingsplass for innflytterungdommen, og jeg kom i kon takt med BUL-miljøet. Der møtte jeg Lars Tærum fra Flå i Hallingdal. Han overtalte meg til å starte i Monolittrennet i Frognerparken i 1954. Jeg fikk utstyr av Lars – ski som målte 215 cm og skonummer 47. Jeg het da Ingrid Løken. Året etter møtte jeg Leif Wigernæs som jeg giftet meg med, og da ble jeg medlem av Romerikslagets skigruppe.
– Hva har idretten betydd for utviklingen av norsk samfunnsliv?
– Jeg synes idrett og samfunn har utviklet seg hånd i hånd. Jeg tenker spesielt på likestillingen som var et fremmedord på 1950-tallet. Og jeg er glad for at langrennsjentene i mange år har gått i brodd for utviklingen. Jeg ble veldig stolt en gang, da politikeren Eva Kolstad skrev at «Ingrid Wigernæs er vår fremste ambassadør».
– Hvilke av dine idrettsmeritter – som aktiv eller leder – er du selv mest fornøyd med?
– På topp vil jeg sette «Jentut´n» som vant OL-gull i stafetten i Grenoble. Jeg var leder og stolt over at jentene sto øverst på den gjeveste seierspallen.  Dernest kommer VM-sølvet som vi fikk i Holmenkollen i 1966. Jeg gikk selv på laget, og vi følte at vi brøt barrierer. Folk la merke til den prestasjonen.
– Hvilke tre idrettsprestasjoner gjennom tidene setter du høyest?
– Jeg setter svømmeren Dale Oen øverst. Hans fremtoning som idrettsutøver var flott. Deretter rangerer jeg Egil Danielsens spydkast som ga OL-gull i Melbourne 1956 og stafettetappen som Wilma Rudolph vartet opp med i OL 1960 i Roma. Hun var fantastisk. (NIV-Nytt 1.13)