> Årsmøter > OM TELENOR: NIVs Årsmøte 2014

OM TELENOR: NIVs Årsmøte 2014

OM TELENOR.

I forkant av selve årsmøtet holdt konsernsjef Jon Fredrik Baksaas et foredrag om Telenors sentrale oppgaver og utvikling, supplert med bilder og filminnslag. Det lar seg vanskelig gjøre å referere hans utmerkede fremstilling slik den ble gjennomført. Derfor trekker jeg fram noen av hovedpunktene i utviklingen av Telenor.

Baksaas har vært konsernsjef siden 21. juni 2002.

Teleselskapet ble opprinnelig opprettet av den norske stat i 1855 som Telegrafvesenet. Det ble til Telegrafverket i 1933, Televerket i 1969 og Telenor AS i 1994/95. Telenor er engasjert internasjonalt under konsernnavnet Telenor Group.

Selskapet er i dag et delprivatisert og børsnotert aksjeselskap med selvstendig forretningsvirksomhet innen mobiltelefontjenester, fastnett for telefoni, bredbånd og internett, TV-tjenester via kabel, satellitt, fiber og kystradio i Norge.

Målt etter omsetning har Telenor vært Norges nest største konsern siden fusjonen mellom Statoil og Norsk Hydros oljedivisjon.

Telenor har i alt ca. 33.000 ansatte i 12 land, utenom Russland og Ukraina, hvorav ca. 4.500 i Norge. Dette inkluderer ikke de ansatte i Vimpel Com. Ltd som ble etablert i 2010 og der Telenor er nest største eier.

Statens eierandel i Telenor er 54 % gjennom Nærings- og handelsdepartementet, og 4 % gjennom Statens pensjonsfond – innland.

Telenor betjener ca. 150 millioner mobilkunder i Europa og Asia.

Salgsinntekter: 90 milliarder kroner i 2006, 103 milliarder i 2012.

Omstillingen av selskapet startet i 1992 da Televerket ble frifristilt fra Regjeringens styringsrett og fikk opptre som selvstendig i sine forretningsmessige valg.

De første investeringene utenlands var eierposten i Russland og Montenegro i 1992 og 1994.

Fra 1. november 1994 ble selskapet også formelt omstilt fra forvaltningsbedrift til statlig aksjeselskap og fra 1. januar 1995 fikk virksomheten navnet Telenor AS.

I 1994 startet Telenor med utbygging av GSM-nett i Norge.

Og i tilknytning til OL het det: «Lillehammer 1994. Vår prestasjon i mesterklasse. Vi gir verden OL».

Fikk klarsignal til å investere i Asia i 1996. Investeringer i Irland og Tyskland samme år ble kortvarige.

I 1999 – 2000 ble alle daværende eiendeler i fastnettvirksomhet i Vest-Europa solgt og salggevinstene ble investert i mobilvirksomheten i Asia.

Telenor har foretatt en sterk ekspansjon på mobilområdet etter børsnoteringen i 2000.

Konsernet har virksomhet i Europa i landene Norge, Sverige, Danmark, Ungarn, Serbia, Montenegro og Bulgaria. I Asia Pakistan, India, Bangladesh, Mayanmar, Thailand og Malaysia.

Det har vært 20 år med vekst og utvikling. Inntektene i 1994 var på 18 milliarder (nesten bare i Norge), i 2004 60 milliarder (ca. 50 % i Norge og 50 % internasjonalt), i 2013 104 milliarder (ca.1/3 i Norge og 2/3 internasjonalt).

Fra mindre til større posisjoner: Trakk seg ut av Irland og Tyskland i 2000, Hellas i 2004, Sverige i 2005 og Østerrike i 2007. Startet opp i Pakistan i 2005, i Serbia i 2006, i India i 2009 og Bulgaria samt Mayanmar i 2013.

Human Development Index (HDI) 2013: Norge – 1, Danmark – 10, Sverige – 12, Ungarn – 43, Montenegro – 51, Bulgaria – 58, Malaysia – 62, Serbia – 77, Thailand – 89, India – 135, Bangladesh – 142, Pakistan – 146, Mayanmar – 150.

Verden blir digitalisert og erfaringene berører alle deler av vårt liv. Mobilindustrien blir trolig etter hvert  bare enda viktigere for folk og samfunn.

Telenor opererer som sponsor for både bredde og topp innen idrett, kultur og samfunn:

–        Fotball: Tippeligaen, RBK, VIF, Start, Tromsø, Sogndal, Sandnes Ulf, Telenor Cup, Telenor Extra.

–        Alpint: WC, E-cup, Aldersbestemte landslag, Telenor Lekene, Telenorkarusellen.

–        Samfunn: Brukt mobil, nytt liv – NIF, Røde kors – Bruk hue, Telenor Arena, Nobel Fredssenter, Nobel Fredspris konsert.

–        Kultur: Festspillene i Bergen, Trøndelag Teater, Stavanger Konserthus.

 

 

Andreas Morisbak