> Nordiske møter > Nordisk Træf for Idrætslederveteraner – Bornholm 3. – 5. juni 2011

Nordisk Træf for Idrætslederveteraner – Bornholm 3. – 5. juni 2011

FAGTEMA: ”Hvorledes de nordiske lands idrætsliv kan fastholde sit internasjonale niveau i den stigende globale koncurranse”

 Den faglige delen av det nordiske møtet fant sted lørdag 4. juni kl 15.30 – 1800 – med ovennevnte tema som utgangspunkt og med et ca. 20 minutters innlegg fra hver av de fire deltagende nasjoner.

I det følgende ikke et utdypende referat fra innholdet i disse innleggene, men kort om innlederne og enkelte utvalgte inntrykk fra de forskjellige innleggene.

Danmark:

Michael Andersen, direktør for Team Danmark, en lovforankret stiftelse til eliteidrettens fremme.

Hovedoppgave: Utvikle dansk eliteidrett på en sosial og samfunnsmessig forsvarlig måte. Samarbeide med relevante samarbeidspartnere samt iverksette, koordinere og effektivisere felles foranstaltninger for eliteidretten.

Policy-faktorer – internasjonale resultater: Finansiering. Klar rollefordeling og enkel administrasjon. Internasjonal konkurransedeltakelse. Faciliteter. Sportsvitenskap og idrettsmedisin. Talentidentifikasjon og – utvikling.

Aktuelle utfordringer: ”Forventningspress” i forhold til ressurser. Øket internasjonal konkurranse (flere land investerer mer enn Danmark). Liten nasjon i forhold til befolkningstall. Markant polarisering mellom særidrettene (sponsorer, TV-inntekter og egenfinansiering). Investeringer i eliteidrett skal være langsiktige (6-8 år).

Sverige:

Erik Strand, generalsekretær for Sveriges Riksidrottsforbund (RF).

I Sverige har man vært preget av en langvarig rivalisering mellom SOK og RF om eliteoppfølgingen.

Ny Eliteorganisasjon innen RF fra og med høsten 2011. Ca. 2000 aktive som er i internasjonal elite. Alle penger via RF. 120 millioner fra staten til eliteidretten pr år. All elitesatsing i samarbeid med SOK og SHIF.

Den svenske modellen: ”Elit föder bredd – og bredd föder elit”

Framtidige trusler: EU`s krav – moms. Anleggsproblematikken – økonomien. At en ikke får med ungdommen i klubbarbeidet. At en ikke får med alle – integrasjon. Kapitalen tar over.

Finland:

Kerstin Ehnholm, leder av den finske foreningen for idrettslederveteraner. Tidligere rådgiver for Det finske idrettsforbundet (SVUL) og Finlands Idrott.

I Finland har det også vært en god del fram og tilbake og ditto utredninger i forhold til å komme fram til klare føringer og prioriteringer for toppidretten.

Den siste, den såkalte ”Förändringsgruppen”, startet sitt arbeide høsten 2010 og ventes å ha en innstilling klar innen utgangen av 2012. Ligger formelt under NOC. Det samarbeides med særforbundene. En statlig oppfølgingsgruppe.

Hvor finnes toppidretten?: 9000 klubber og foreninger. Særidrettenes distrikt. 74 særidrettsforbund. NOC, Paralympiakommiteen. Finlands idrott. 14 idrettsinstitutt og treningssentre, Jyväskylä Universitet, regionale idrettsakademier etc.

Sentrale startpunkter: Felles språk for forandringer. Konkret beskrivelse hvordan idrettens vei best bygges – kompetanse, treningsmengde og tyngdepunkter i ulike aldersgrupper. Beskrivelse av nødvendig samarbeid mellom ulike aktører.

45 særforbund har startet prosessen. Støtte av Toppidrettes forsknings- og utviklingssentrum i Jyväskylä. Ca. 100 toppidrettsutøvere deltar i prosessen. Identifisering av behov, problem, ønsker.

Norge:

Andreas Morisbak.

Beskrev i korte trekk Olympiatoppens strategi 2007 – 2012: Visjon, verdigrunnlag, hovedmål, konsekvenser i forhold til mål, kontinuitet – kvalitet – kreativitet, fokusområder, viktige rammebetingelser, målprosesser, intern organisering, ledelse og oppfølging, organisatoriske forhold økonomiske forhold.

I tillegg: Hva er toppidrett? Om prestasjonstilstanden. Om målprosesser (”medansvarskultur”). Om ledelse. Om toppidretten og samfunnet. OLT`s/Toppidrettssenterets betydning. Oppsummering – viktige kulturtrekk.

 

Konklusjon: Det var selvfølgelig en god del felles trekk, tanker og synspunkter i de forskjellige innleggene – og en skal vel være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner med bakgrunn i så korte innlegg. Men allikevel – det synes som om både Finland og Sverige grunnet indrepolitiske årsaker ikke helt har kunnet komme fram til samlende føringer og strategier for sin toppidrett og således ikke fått til en god nok systematisk oppfølging over tid. Det er det de nå jobber med å få til.

Danmark og kanskje i særlig grad Norge har hatt organiseringen og strategiene klare for noen år tilbake og således jobbet kontinuerlig etter dem i flere år.  Team Danmark direktøren ga for øvrig til kjenne i sitt innlegg at de hadde lært en del av Olympiatoppens arbeid. Hyggelig – og et tegn på at Norge ligger godt an i toppidrettsløypa!

 

18. Juni 2011. Andreas Morisbak