JUBILEUMSTUR TIL TELEMARK 9. og 10. JUNI 2008
”Husk regntøy (og gummistøvler?) hvis dårlig vær” sto det i brevet vi fikk. Det var selvfølgelig helt unødvendig. Når NIV drar på tur er det pent vær(!) Så også denne gangen. Solen var stort sett der vi var, og var den borte et øyeblikk var det iallfall ikke behov for regntøy og gummistøvler.
Det begynte litt skummelt. Bussen måtte skiftes ut p.g.a. en lekkasje. Men etter den første halve times ”dramatikk” gikk alt på skinner, om enn ikke bokstavlig!!!
Håvard Lillegård, meget godt assistert av sin Marit, sørget for en tur vi sent vil glemme. Her var det personer som elsket Telemark og alt vi fikk se og oppleve. Da vi nærmet oss Ulefoss gikk ”guiden” over til å snakke på dialekt. Det fikk vi vær-så-god å lære oss vi også! Vi fikk utdelt ”gloseprøve”. Hva betød hva på dialekt? Undertegnede vil ikke engang tenke tilbake på hvor dårlig eget resultatet
Vi gikk ombord
En pause før vi gikk om bord i ”Henrik Ibsen” avdekket at Marits medbragte kurv var fylt med hjemmebakte boller og wienerbrød! Og selvfølgelig kaffe på termos! Det smakte deilig. Bussen forlot oss, og vi gikk om bord. Sluseturen ga spenning og turen over Bandak ro i sjelen. Deilig lunsj om bord fikk vi også. Og en liten spasertur mellom to sluser! Og Håvard var hele tiden entusiastisk guide.
Og så Dalen Hotel da! Vi burde hatt mye lengre tid der, men programmet var strengt og tett lagt opp. At det var på dagen 20 år siden N.I.V. ble stiftet måtte selvfølgelig markeres under middagen, men selve jubileumsfesten blir arrangert i forbindelse med årsmøtet 27. november. (Noter det i din 7ende sans!)
Historien bak Dalen Hotell fikk vi av Marit hvis oldefar hadde vært hotellets byggmester. Deilig mat og tilsvarende drikke i en vakker spisesal, og kaffe avec i tilstøtende intime salonger avrundet kvelden.
For vi skulle tidlig opp neste dag! Andre dag av turen hadde også et tettpakket program! Først gikk bussturen i områdene rundt hotellet. Der hadde Håvard tilbrakt sin barndom og tidlige ungdom og derfra hadde han mye å fortelle.
Naturopplevelse
Og bussen ”snodde seg” oppover bratte bakker og krappe svinger, en skikkelig naturopplevelse ilagt litt spenning! Men sjåføren hadde gjort det der før. Vi kom velberget frem over alt.
Etter en liten spasertur kom vi frem til husmannsplassen der Rui-søstrene levde hele sitt liv og som nå er åpent for et utvalgt publikum. Naboen, Ivar Haukelidsæter, kunne fortelle fra søstrenes liv i det lille huset. Han hadde selv båret en av dem ned til sykehjemmet da hun ikke maktet å bo der lengre.
Derfra gikk turen til Eidsborg stavkirke, bygdetun og museum på Høydalsmo. Også der hadde vi en entusiastisk omviser i Dag Rorgermoen. På umiskjennelig dialekt ga han tydelig til kjenne sin kjærlighet til bygningene og tingene han omga seg med. Og det var nesten med andakt vi ble fortalt at Marit og Håvards yngste datter skulle gifte seg i den samme kirken om noen uker.
Fortsatt i strålende vær gikk bussturen videre til skisportens vugge, Morgedal, med lunsj og nytt museumsbesøk. Og atter en velforberedt omviser, Tarjei Gjelstad. Det var så vidt vi fikk fordøyet det ene høydepunktet før vi fikk det neste! Eller kanskje har de fleste trengt noen dager etter de kom hjem?
Vi passerte Seljord og Notodden i stor stil, og kom til Kongsberg – til kaffe og kaker og et siste museumsbesøk! Skimuséet denne gangen. Og selvfølgelig, nok en entusiastisk guide! Erik Engebretsen hadde til og med ”gått i lære” hos Birger Ruud.
Å ja, vi burde nok brukt flere dager på denne turen her, men det var disse to dagene vi hadde, og ingen skal si at de ikke ble godt utnyttet. Og hele tiden var Håvard der med sine lokalkunnskaper. De hadde reist den runden med gjester før, Marit og Håvard!
TAKK OG ATTER TAKK TIL DERE BEGGE FOR EN FANTASTISK OPPLAGT TUR!!
Anne Ma Thorsen, referent