MEDLEMSMØTE 23. OKTOBER 2008
Dagens tema var tydeligvis interessant for våre medlemmer for hele 48 av dem var møtt opp for å høre Elisabeth Seeberg kåsere om sommerlekene i Beijing.
I formannens fravær ønsket viseformannen velkommen. Han nevnte først 20 årsjubileumsboken som nylig er sendt alle våre medlemmer. Redaktøren, Aage Møst, og redaksjonskomitéen – Egil Gulliksen, Bente Hoel, Bjørn Bogerud og Arthur S. Knudsen- fikk stor og fortjent applaus.
Han minnet deretter om de to neste møtene
-16. desember med Jens Chr. Hauges biograf Olav Njølstad og
-13. januar hvor Per Edgar Kokkvold skal kåsere.
Så var det nok et nytt medlem som møtte for første gang. Dagens kåsør, Elisabeth Seeberg, ble ønsket velkommen og fikk tildelt foreningens nål og sjal.
Arrangementssjef
Elisabeth Seeberg har en lang merittliste bak seg i norsk idrett, både som aktiv og administrator De siste årene har hun vært personalansvarlig i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, -relativt nylig er hun utnevnt til NIFs arangementssjef.
Det var altså ikke det sportslige hun primært konsentrerte seg om da hun fikk ordet.
Hvilke forventninger hadde vi i forkant av lekene?
De var kanskje ikke så høye.
-Hva med menneskerettighetene?
-luftkvaliteten?
-fakkelstafettens mange ”skandaler” (Free Tibet-aksjonen)?
-Hva med pressefriheten?
Så kom det store jordskjelvet – åpenheten fra de kinesiske myndighetenes side klarte til en viss grad å snu kritikken.
Hva møtte vi?
– Det som i mai antagelig var 18 millioner innbyggere var økt til 20 millioner (sånn omtrent)
– Ny flyplass – verdens største – i utstrekning
– Nye T-baner
– 6 nye ringveier rundt/gjennom byen – fantastisk!
– 1000 nye biler hver dag! Like mange nye sjåfører – som dagen før hadde syklet
– Olympic Green-anleggene – fantastiske!
Luftkvaliteten var betydelig forbedret. Himmelen var blå! Hvem visste det på forhånd? Bilkjøring inn til og i byen var halvert
Det var ingen køer til idrettsanleggene – rulletrapper og underjordiske tuneller sørget for det.
Alle anlegg var ”pyntet til trengsel” – visstnok noe sånn som 40 millioner blomsteroppsatser.
Et minus? 350 000 innbyggere hadde flyttet ut av byen – hovedsakelig fordi de ikke hadde råd til å bo der mer.
Hva er så kostnadene for dette og alt annet i forbindelse med Lekene?
Ja, se det vet antagelig ingen! Og ingen bryr seg med eventuelle ”overskridelser”.
Det var rundt 100 000 frivillige, halvparten av taxisjåførene var ”importert” fra Singapore og var omtrent like godt kjent i byen som gjestene!
Og alle hadde gått engelskkurs, om enn noe mangelfulle, og alle var blide og hyggelige!
Og alt var ENORMT!
Norges PRE-CAMP
Hva så med de norske idrettsutøverne og deres støtteapparat?
Den norske pre-camp lå ca. 2 timer unna
– Olympic Village er vel det flotteste vi noen gang har sett
– Transporten var bra – arenaene fantastiske
At ride- og seilarenaene var langt unna var et draw-back, begge ca. 1 ½ times flytur unna.
Hadde man tatt hensyn til Paralympics som kommer eller OL? Å ja, i løpet av en natt var alt klargjort!
Alt ble tilpasset – arenaer, taxier, kjøpesentre! Ingenting var overlatt til tilfeldighetene.
Idrettslige fakta:
Den norske troppen besto av 81 deltagere, Paralympics av 24 deltagere. Støtteapparatet besto av henholdsvis 112 og 33.
Det totale antall medaljer som ble utdelt var 958 og 1431 hvorav Norge tok
henholdsvis 10 (3-5-2) og 7 (1-3-3).
Norges tropper ble henholdsvis nr 21 (av 204) og nr 43 (av 145).
Elisabeth hadde altså ansvaret for gjestearrangementene under Beijinglekene. Og det har hun etter gjestenes utsagn gjennomført med bravur.
Og det var ikke hvem som helst hun hadde ansvaret for; H. M. Kongen, H. M. Dronningen, statsråder, sponsorer og andre viktige personer for norsk idrett. De fikk alle være med på idrettsarrangementer, fikk se Muren, Sommerpalasset og Den Forbudte By.
De nordiske landene samarbeidet tett denne gangen og det viste seg å være en stor fordel. De opprettet et Nordic House på SAS-hotellet og samarbeidet om værelser, arenabilletter, transport, kulturarrangement etc. Og feiret hverandres medaljer og plasseringer!
Av spørsmålsrunden etterpå gikk det frem at mange nok lurte på hvordan fremtiden ville bli for Chinas innbyggere. Det vet ingen, men mye tyder på at de flytter seg langsomt i retning demokrati.. Noe som kan nevnes er at pressen slapp til i langt større grad enn man på forhånd hadde ventet, men vi, og kineserne, må nok ha tålmodighet!
Kan London gjøre det like bra? Sikkert, men på en helt annen måte.
Takk til Elisabeth for et interessant og spennende kåseri ispedd morsomme historier fra De Olympiske Sommerleker og Paralympics i Beijing 2008!
Anne Ma Thorsen, referent