MEDLEMSMØTE 7. SEPTEMBER 2010
Formannen startet med å ønske velkommen til alle og spesielt til tre nye medlemmer, Eva Berge, turn, Olav Aune, sykkel og Mikkel Dobloug, ski. De fikk som seg hør og bør, tildelt foreningens nål og henholdsvis skjerf og slips.
Deretter ønsket han velkommen dagens kåsør:
Advokat Gunnar Martin Kjenner som skulle foredra over emnet
«Tilfredsstiller idrettens påtaleorgan, domsorganer og saksbehandlingsregler den nye tid med de krav en profesjonell og kommersiell idrett stiller til rettssikkerhet i rettspleien?»
Og svaret var vel et rungende NEI!.
Han siterte først en kjent idrettsadministrator som for bortimot 30 år siden uttalte at ”her driver vi idrett, ikke jus”, da han ble minnet om at det var noe som het oppsigelsestid når det gjaldt lokaler.
Nye lover i 1990
Den store forskjellen kom i 1990. Det ble vedtatt nye lover på NIFs ting. Før hadde det å være amatør, med enkelte unntak, vært det eneste godkjente. Ingen skulle tjene på sin idrett.
Kort tid etter ”eksploderte” den kommersielle idretten, – for enkelte idretter vel å merke!
Med visse unntak gjelder lovene fra 1990 ennå. De er med andre ord blitt foreldet i forhold til virkeligheten. Reglene for valg av personer til domsutvalg (til sammen 80) er de samme, ofte er det eldre, solide idrettsadministratorer (gjerne avgåtte presidenter) som blir valgt. Disse 80 må iallfall sentraliseres slik at dommer blir ensartet.
Med så mye profesjonell idrett bør vi også ha profesjonelle dommere! Vil det si at vi må bruke det sivile domsapparat?
Og hva så med idrettens selvdømme som gjennom årene har vært et viktig prinsipp?
Vi må skille mellom straffesaker og forvaltningssaker.
Forvaltningssaker er alt som ikke er straffesaker.
Hva sier så NIFs lov om disse. Jo, § 11.1.8.ledd sier kun at det skal være ”en forsvarlig saksbehandling”
I hovedsak doping
Når det gjelder straffesaker (hovedsakelig dopingsaker) er de underlagt langt strengere regelverk, men så har de også langt større betydning for den enkelte utøver/trener/leder/ administrator.
Her må vi også forholde oss til internasjonale regler, spesielt EMK (Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen) som for eksempel sier at man ikke kan idømmes dobbeltstraff; er du dømt for et forhold i en sivil rett, kan du ikke dømmes for det samme av idrettens domsorganer (jfr. Aham Okeke-saken).
I og med at det ofte blir mye offentlighet rundt for eksempel en dopingsak er det en straff i seg selv for utøveren bare det å bli nevnt. Om han senere blir frikjent, blir det omtalt med ”små bokstaver”. Hun/han er ”merket” for alltid. Ofte tar slike saker lang tid. Suspensjon inntrer med en gang. Og hva da med økonomi, omdømme, familieliv etc.?
Advokat Kjenner nevnte også i rask rekkefølge sine meninger om
-manglende habilitet
-mangel på offentlighet i styrer og komitéer
-det kontradiktoriske prinsipp
-inkvisisjonsprinsippet og
-forbud mot myndighetsmisbruk
Kan løsningen bli en ”idrettens ombudsmann”?
Harald Tronvik (leder i NIFs lovutvalg) kunne fortelle at det arbeides hardt med revidering av lovene frem mot neste NIF-ting i 2011.
Spørsmålene i etterkant av kåseriet var mange, interessante og omfattende, fra Bosman-dommen til spormengder i urin.
Formannen takket Gunnar Martin Kjenner for interessant og viktig gjennomgang, og minnet for øvrig om, noe vi alle selvfølgelig vet, at det bare er NIFs ting som kan forandre NIFs lover.
Anne Ma Thorsen, referent