MEDLEMSMØTE 6. MARS 2012
Styreleder Skaset ønsket 43 personer velkommen.
Åge Dalby fremførte minneord over Aage Johansen (92 år) som døde 06.02.12 og Roald Aas (83 år) som døde 18.02.12.
HBS introduserte dagens foredragsholder som har lang fartid i ulike posisjoner i media, har trenerutdanning i fotball og er for tiden fotballkommentator i Aftenposten:
Ola Bernhus kåserte over temaet:
”Når alt går galt. Norsk fotballs dramatiske nedtur”.
Ble i utgangspunktet konfrontert med den noe ”dramatiske” tittelen og innrømmet at den i noen grad var journalistisk utformet for å skape interesse.
Gjorde klart at hans refleksjoner skulle dreie seg om omdømmet til norsk fotball og viktigheten av det.
Omdømmet avhenger ikke av hvor bra du arbeider og hvor urettferdig du synes det er å bli rakket ned på. Omdømmet avhenger av hvordan du oppfattes.
Over 10 000 tilskuere
Status 2007: Pengene strømmet inn med basis i TV-avtale og et eksploderende tilskuerantall. Sponsorene sto i kø for å putte inn penger. Det var da et snitt på over 10.000 tilskuere i norsk tippeliga. Ikke fordi nivået var bedre enn tidligere, men fordi pengene og showet var der. Det ble en slags mote. Fotballen var inne.
Status 2012: Det tok fotballen fire år å rive ned dette. Det tar lengre tid å bygge det opp igjen, men det arbeidet har begynt – og det er bra.
Stikkordet ”omdømme” er et kjedelig ord, men det rommer andre og mer spenstige ord – vitalitet, begeistring, idrettsglede, stolthet, tilhørighet, samfunnsbygging, inntekter og et sted i andre enden: Bedre idrettsutøvelse.
Hvilke sponsor vil være knyttet til et dårlig omdømme? Alle vil tvert imot være forbundet med et godt omdømme.
Egentlig er det enkelt å argumentere for fotballens – og idrettens – positive verdier. Idrettslagene og ikke minst fotballklubbene rundt omkring er ofte den viktigste sosiale institusjonen i bygda eller byen. Det trenes og instrueres, et stort antall barn tas hånd om på en fin måte og hundretusener mennesker engasjeres. Over alt er det seriøse trenere eller foreldre som gjør det de kan.
Fotballferdigheter
Vi har dessuten et seriøst og velorganisert fotballforbund som driver ordentlig, ikke minst når det gjelder å ta seg av barn og ungdom. For eksempel fotballferdighetene, der vi nå klager vår nød fordi utlendingene er så mye flinkere enn oss.
Det må føles urettferdig for Andreas Morisbak, som har jobbet så lojalt og samvittighetsfullt og fått til et opplegg som alle fotballforbund i hele verden kan misunne Norge, bare for å se at det smuldrer opp når guttene og jentene når seniornivå og utsettes for andre påvirkninger. (Referenten burde kanskje ikke tatt med dette avsnittet, men Bernhus sa det faktisk slik, så da så.)
Det som i utgangspunktet er bra, blir så feil fordi arbeidet overtas og skal settes ut i livet av ”cowboyer” som bare tenker på å vinne neste fotballkamp.
Hva er fotballens omdømmestatus i Norge ved inngangen til 2012-sesongen. Konklusjon: Lavmål.
Nivået: Landslagene og klubbene forrige sesong. Tippeligaens åpenbare mangler. De internasjonale kampene på TV i sammenligning.
Spillestilen
Spillestilen: Økende fokus på måten norske lag spiller på. Nivået internasjonalt har hatt stor utvikling både teknisk og fysisk mens vi har stått nesten stille. Vi har terpet 90-åras fotball mens utlendingene har øvd på framtida. Drillo-stilen.
Det store problemet er ikke hvordan landslaget spilte under 90-tallet og spiller nå. Problemet er hvordan det er blitt etterapet av lagledere og trenere og spesielt foreldre, som på 90-tallet tvang barna til å presse, sparke og løpe. Ballen er blitt en fiende, ikke en venn, når vi ser hvordan disse barna opptrer som voksne.
Sløsingen: Det er likevel verre med den økonomiske sløsingen der pengene i for stor grad blir brukt til kortsiktige disposisjoner. Millionlønninger til ordinære spillere og kjøp av utlendinger for å berge noen poeng ekstra illustrerer hvordan ureflekterte klubbledere tenker.
Alle klubber sliter med å gå i null. Inntektskroner budsjetteres ut i driften, i et inntektsnivå der de fleste har budsjettert med å komme langt i cupen og blant de seks beste i serien. Det kan ikke gå bra for alle.
Umoralen: På toppen av dette kommer åpenbare misligheter opp i dagen. Veigar Pall Gunnarsson, Stabæk, Vålerenga og Rosenborg. Arrestasjoner, razziaer privat og i klubblokaler. Fredrikstad-saken. I alt åtte klubber under skattemyndighetenes gransking.
Arroganse
Arrogansen: På toppen av dette sitter norsk fotballs toppledere og beklager, men hevder samtidig at sakene er opphausset og at det er nulltoleranse for snusk og misligheter i fotballen.
Lisensene: Lisensbestemmelsene er svært strenge og er på mange måter velkomne tiltak for å sikre den sportslige kvaliteten, hindre økonomisk råkjøring og skape interesse for norsk fotball. Den sportslige kvaliteten skal sikres ved at det stilles krav til utdannelse, administrasjon, til sportslig opplegg, til arrangement, til publikumsfasiliteter og antall profesjonelle spillere. Dette er bra, for tilstanden ville trolig vært verre dersom ikke lisensene stilte krav til egenkapital, balanse og budsjettering.
Men burde ikke dette være et forhold mellom skifteretten og klubben, ikke NFF og klubben? Spørsmål kan stilles. Som kommentator har jeg fått vite mange merkelige eksempler på tiltak som folk rett og slett ler av. Historiene som går – noe dokumenterte, noen det bare prates om, alle har det til felles at de ødelegger omdømmet og at de ikke burde eksistert, verken som sannheter eller gode historier.
Konklusjon: Omdømmet er hardt skadd og må bygges opp igjen.
Får tøff jobb
Den nye generalsekretæren, Kjetil Siem, har litt av en jobb. Han har sterke krefter å bekjempe, men også påvirkningsmulighet. Nå skal NFF granske seg selv når det gjelder overganger, men hva som kommer ut av det er vel et stort spørsmål.
Scenario 2017: Etter denne harde kritikken, brukte Bernhus litt tid på slutten av foredraget til å ”se” fem år fremover i tid – og da ser han noen positive forbedringer, men fotballen vil nok fortsatt heftes med enkelte av dagens utfordringer:
– Norges Fotballforbund har gjenfunnet seg selv og er igjen det folkelige forbundet som leder en folkelig virksomhet, og de har samtidig beholdt det seriøse som leder en etter norske forhold gigantisk virksomhet med alt det innebærer av kamper, dommere, lisenser, treneropplæring, lederopplæring, skolering av yngre spillere.
– Norske klubblag spiller en mer teknisk fotball enn i dag, med større variasjon og større underholdningsverdi, men ikke nødvendigvis med bedre resultater. De gode utenlandske spillerne vil fortsatt ikke komme til Norge, fortsatt har vi ikke fått opp nok gode egne spillere og fortsatt vil de beste forsvinne utenlands.
– Det norske landslaget vil ha utviklet et spill med større egenkvalitet, men den internasjonale rangeringen er ikke forbedret. Kanskje når vi et nytt sluttspill i mesterskap – fordi vi er i en sympatisk VM-gruppe. Og fordi EM-sluttspillet skal utvides med flere lag. Vil kvinnelandslaget ha hentet noe inn igjen?
– De norske klubbene vil nok fortsatt slite økonomisk. Kanskje vil noen flere ha lært av pengesløsingen og uansvarligheten i det første tiåret på 2000, men ikke alle.
– De flinkeste lederne vil trolig fortsatt gå trøtte av å slite døgnet rundt uten å komme noen vei – og gi seg. Det kommer nye ledere til, og de har ofte bare ett ønske. Bedre resultater for A-laget og vil ta snarveien til sportslig suksess. Lure løsninger, på kanten moralsk og kanskje juridisk. Ikke fordi de er kjeltringer som vil berike seg selv, men fordi de synes det er ålreit å tøye etikken litt så lenge formålet er så godt.
– Men omdømmet til norsk fotball vil totalt sett være bedret, fordi fotballen på de fem årene vil gjenfinne sin verdi som samfunnsbyggende virksomhet, oppdragende virksomhet, godviljeskaper. Som den største og viktigste frivillige, sosiale bevegelsen i det norske samfunn.
Stor interesse
Foredraget hadde tydeligvis vakt stor interesse og oppmerksomhet i forsamlingen for hele 15 innspill på spørsmål og kommentarer kom før styreleder måtte si stopp.
Innspillene omhandlet bl. a. agentenes betydning, håndhevingen av lisenskravene, forsøket på etisk opprustning ved synging av nasjonalsangen og ”handshake for peace”, nedgangen i publikum grunnet for få lokale spillere?, for lite vekt på det kunstneriske i idretten og burde lære av turn, Drillo-stilens betydning, jentefotballen annerledes enn herrefotballen?, fotballtilhengernes engasjement på godt og vondt, prestasjonene i førersetet – prestasjonene må opp mange hakk, enkelte tvilsomme avtaleinngåelser, fotballen vokst enormt i bredden, fotball spilles hele året, de som blir gode driver med fotballaktivitet i timevis hver dag i barne- og ungdomsalder.
Ola Bernhus takkes så mye for en ærlig og røff omtale av fotballens omdømme, krydret med noen illustrerende eksempler som sikkert ble oppfattet som god underholdning – faktisk også hos referenten som imidlertid er svært opptatt av endringen til det bedre bør være en meget viktig sak for NFF i tiden framover.
NIV-treff i Trondheim
Med utgangspunkt i initiativ fra tre kvinnelige medlemmer i NIV som bor i Trondheim, har Styret besluttet å følge opp en hyggelig anmodning om å arrangere en tur til Trondheim for NIV-medlemmer og ledsagere i ovennevnte tidsrom.
Et oppnevnt reiseutvalg bestående av Ellinor Allergoth, Bjørn Tore Lie og Andreas Morisbak har fått i oppdrag å ordne med bestilling av hotell og tog og sammen med ”Trondheims-avdelingen” sy sammen et egnet program fra et forslag med rikholdige muligheter.
En kort orientering om opplegget så langt ble gitt av Andreas Morisbak og en utdypende skriftlig orientering ble utdelt på møtet. Den samme orienteringen ble sendt ut på e-post senere på dagen til øvrige medlemmer.
Grunnet hotell- og tog-bestillinger ble det satt en kort frist for tilbakemelding om ønsket deltakelse innen 15. mars.
Ved denne fristens utløp hadde ca. 40 meldt om ønsket deltakelse – og dermed blir det tur.
Når detaljprogrammet er klart sendes informasjon til medlemmene.
Andreas Morisbak, referent