MEDLEMSMØTE 17. APRIL 2012
Styreleder Skaset ønsket 42 medlemmer velkommen og fremførte umiddelbart velvalgte og velfortjente godord til jubilantene Anne Ma Thorsen som fylte 75 år 16. april og Hroar Elvenes som fylte 80 år 2. april.
Begge har gjennom flere år bidratt forbilledlig for foreningen gjennom forskjellige posisjoner i ”styre og stell” – og alltid med positiv innstilling, vennlighet og dyktighet.
Hroar Elvenes ba om ordet for å gi utrykk for en takknemlighet til foreningen for det den hadde gitt han av positive opplevelser og hyggelige kontakter opp gjennom eldre år.
Andreas Morisbak orienterte kort om det oppfølgende arbeid med planlagt Trondheims-tur der et antall på 40 så langt hadde gitt tilbakemelding om deltakelse og at informasjon med program, kostnader og endelig påmelding ville bli sendt ut primo mai.
Ordet ble så gitt til dagens foredragsholder:
Professor Jorunn Sundgot Borgen, Norges Idrettshøgskole, seksjon for idrettsmedisin: ”Kvinner, idrett, helse og prestasjon”
Hun tok utgangspunkt i utfordringer i idrett for kvinner knyttet opp til spørsmålene: Hvorfor? Hva gjøres? Hva MÅ vi gjøre?
Den fysiske tilstanden generelt sett er på retur i samfunnet. Flere i Norge utvikler overvekt enn i USA. 20 % av voksne klarer å bevege seg mer enn en halvtime om dagen og 50 % av 15-åringer 1 time om dagen.
Kritisk til langrennsledelsen
For prestasjoner i eliteidrett dreier det seg i stor grad om genetikk, optimal trening, motivasjon og optimalt næringsinntak.
Til det siste, som er et av hennes spesialfelt, ga hun uttrykk for på generelt grunnlag at de beste utøverne våre har meget dyktige idrettsmedisinere og trenere i støtteapparatet, men var kritisk til at langrennsledelsen kom opp i en situasjon med startnekt for Steira.
Det ble vist til hvordan energien for prestasjoner synker med graden av spisseforstyrrelser og at både utøvere, foreldre og trenere er mer opptatt av at utøvere med spiseforstyrrelser skal komme tilbake til å konkurrere enn å oppnå en varig god helse.
Eksempler på dette med trist utgang ble nevnt samt at blant 20 topputøvere med spiseforstyrrelser hadde 13 av dem deltatt og oppnådd medaljer i Olympiske leker, verdensmesterskap eller verdenscuper. Tre personer har dødd grunnet spiseforstyrrelser.
Enkelte benytter seg av tabletter for å gå ned i vekt.
Personer som lider av spiseforstyrrelser, har et forstyrret forhold til, mat, kropp, kroppsvekt, følelser og reaksjoner.
En omtaler spiseforstyrrelser i tre ulike typer: Anorexia nervosa (AN), Bulemia nervosa (BN), Uspesifikke spiseforstyrrelser (EDNOS).
Risikofaktorene kan være idrettsspesifikke, men behøver ikke å ha noe med idrett å gjøre.
Flere årsaker
Hvorfor er spiseforstyrrelser mer utbredt innen idretten?
Årsaker kan være fokus på lav fettprosent, tidlig spesialisering, diett og hyppige vektvariasjoner, personlighetsfaktorer, traumatiske hendelser, trenere og ledere, regler. Ofte fokus på kroppsstørrelser, kroppsvekt og kroppssammensetning. Draktprodusenter vil ha mer hud. Idrett selges som striptease.
Ofte vegring for å ta fatt i problemet når en ser det. Usikkerhet om ansvar for å melde fra og følge opp problemene. Foreldres væremåte og kommentarer kan være problemfremmende i en del tilfeller. Det samme kan press fra trenere være.
20 % av kvinnelige utøvere har en eller annen form for spiseforstyrrelser. De må hjelpes – og her har man ikke vært på vakt i tilstrekkelig grad, ikke tatt problemene på alvor.
Hyppigst forekommende i estetiske idretter, dernest i vektklasseidretter og utholdenhetsidretter, men også en del i ballspill og tekniske idretter.
Dette kan også føre til menstruasjonsforstyrrelser, også mest i estetiske og utholdenhetsidretter, som i sin tur kan føre til problemer med skjelettet i form av benskjørhet.
Dette igjen innvirker på at en ikke oppnår maksimal benmasse, får for tidlig bentap som igjen kan føre til osteopenia/osteoporose, skoliose og disponere for hjerte/kar sykdommer og infertilitet.
Tverrfaglig kompetanse
For å løse problemene trengs tverrfaglig kompetanse i team knyttet til yrker/spesialister som lege, klinisk ernæringsfysiolog, psykiater/psykolog, fysioterapeut, gynekolog, klinisk trenings-fysiolog og trener.
Optimalt energiinntak er svært viktig for å få rett utbytte av treningen.
Oppsummering: Dette er et ganske omfattende problem med behov for god og tverrfaglig kompetanse, økt grad av åpenhet og tydelige retningslinjer. Det bør få konsekvenser ved ikke å overholde retningslinjene, og det må arbeides for å påvirke regelverket internasjonalt.
Et nøkternt referat greier selvfølgelig ikke å fange opp foredragsholderens sprudlende engasjement for temaet og hennes aldri sviktende energi i arbeidet med å få større oppmerksomhet mot det – men det gjorde forsamlingen, noe den tydeligvis satte stor pris på! Vi takker så mye for å ha blitt innviet i en ganske alvorlig sak, men likevel interessant og hyggelig formidlet.
Eva Berge, Jarl Bibow, Ole-Jacob Libæk, Anne Ma Thorsen, Per Wright og Sven Egil Folvik kom med spørsmål/kommentarer til foredraget.
Andreas Morisbak, referent