MEDLEMSMØTE 4. SEPTEMBER 2012.
Andreas Morisbak (referent). Leder Hans B. Skaset kunne ønske hele 50 deltakere velkommen til høstens første, det femte for året, medlemsmøte. Både påmeldte og ikke påmeldte, som han uttrykte det med en spøkefull undertone. Det viktigste og gledelige er at mange kommer, men rent administrativt ville det være fint om flere kunne respektere påmeldingsfristen.
Skaset ga ordet til Åge Dalby som kort redegjorde for den positive nyheten at en avtale med Pingbull om en profesjonell drift av NIVs nettside var klar. Ikke i stedet for NIV-Nytt som vil komme ut som før, men som et supplement. Hvem som helst i foreningen kan komme med innspill, men alltid via redaksjonskomiteen som er den samme som for NIV-NYTT. Siden vil være i drift en gang i tidsrommet 1. – 15. oktober. En stor takk til Åge Dalby som har gjort et grundig og godt forarbeid for at denne saken skulle bli en realitet.
Tor Berg takket
Tor Berg ba om ordet og takket for oppmerksomheten på hans 80- årsdag.
Skaset introduserte så dagens foredragsholder som en dyktig og stabil leder i norsk idrett, med bred bakgrunn over lang tid, vesentlig innenfor skiidretten, men også idrettspolitisk både nasjonalt og internasjonalt
Hans merittliste understreker dette tydelig: President i Norges Hundekjørerforbund 1976 -83, styreleder i Skiforeningen 1996 – 2000, president i NSF 2002 – 2012, visepresident i FIS fra 2010, leder av hovedkomiteen for Ski-VM 2011 og æresmedlem i NIF fra 2012.
Sverre K. Seeberg
som kåserte over temaet:
Særforbundene og NIF-organisasjonen etter det ekstraordinære idrettstinget i juni 2012
Ville ikke dvele så mye med det som hadde skjedd, men noe, for om mulig å forutse hva som kan skje.
Alle kjenner den gamle striden mellom NIF/idrettskretser og særforbund. Den har pågått i mer enn hundre år.
Av facts fra senere år nevnte han at Kran var opptatt av organiseringen, men Ivar Egebergs og Bjørge Stensbøls handlingsrom var best tjent med bestående maktbalanse.
Sonderinger i 2008
I 2008 startet sonderingene om etableringen av et særforbundsforum. Før dette eksisterte det mange ulike grupperinger. Siden 1984 grupperte ”de 5 store” særforbundene seg i noen sammenhenger, små idrettene i andre, lagidrettene i atter andre og de individuelle idrettene tilsvarende. I disse sonderingene var det et rungende ”ja” til å endre Tinget, men mer”tja” til å være med i en mer forpliktende interesseorganisasjon.
SFF ble så stiftet i november 2009. En arena der både store og små særforbund fant et fellesskap. Det skulle ikke være en ny organisasjon, men en samarbeidspartner for det bestående systemet. Etter en vurdering, ble det til at en sittende president i et særforbund burde være leder.
Idrettstinget i 2011: Foregikk egentlig ryddig og bra. Idrettstyrets eget forslag om en ny tingsammensetting ville gi særforbundene noen flere delegater på tinget, men kretsene ville vært i stand til å blokkere for lovendringer. Særforbundene ønsket en langt mer radikal løsning, men gikk for styrets kompromiss da deres forslag falt. Det var flertall for endring (88-77), men ikke tilstrekkelig for å få det vedtatt. Særforbundene valgte å markere at man sto samlet i valget til nytt styre ved å trekke alle foreslåtte styrekandidater. President Børre Rognlien ble enstemmig valgt, men resten av idrettstyret var uten legitimitet i særforbundene, noe både de politiske partiene og Departementet tok konsekvensen av og innkalte NSF/NFF og NIF til ulike høringsmøter.
Ekstraordinært ting
Å holde særforbundene utenfor i fire år, ville være uklokt og svekkende. Derfor kom det opp at et ekstraordinært ting med to saker på agendaen burde holdes innen et år: Valg av nytt styre og endring av tingsammensetingen. Rognlien ble kort etter i et møte fortalt at han hadde en historisk sjanse, men at han måtte vise mot og handlekraft.
Et organisasjonsutvalg ble nedsatt, men vanskelig å komme til enighet. Et forslag gikk ut på å øke til 90 – 90 på begge sider av gjerdet. Alle særforbund sto sammen, men de små mistenksomme til de store. Ingen var interessert i en splittelse mellom idrettskretser og særforbund. Resultatet fra det ekstraordinære tinget i juni 2012 er kjent. Sitat-kjernen uttrykt slik fra Vektløfting: ”Det ble ingen revolusjon!”
Hva nå?
SFF har skapt en arena, men lyktes ikke med det egenlige målet: Ny tingsammensetting. 48 av 54 særforbund er medlemmer.
Mens idrettskretsene er forvaltningsorgan med de samme oppgavene som før, er særforbundene svært forskjellige: Store – små, lagidretter, individuelle idretter, helt ulik økonomi.
Særforbundene konkurrerer med hverandre om mediaoppmerksomhet, reklame/sponsorkroner, anleggsprioriteringer og yngre utøvere.
Hvor sterkt er limet/samholdet? Ikke sterkt, men bedre enn det var. Mange særforbund ikke særlig opptatt av hva som skjer i NIF, men mer av relasjonen internasjonalt. De store har et helt annet system der det er uendelig mye viktigere hva som skjer på det internasjonale planet innen idretten. Der skjer de tingene som er interessante og viktige for idretten.
Eksempel fra ski: Ca. 35 % av inntektene kom fra NIF tidligere, nå bare 13 %. FIS viktig for NSF i forhold til terminlisten (WC/EC), konkurranseregler, anleggsplaner, kvalifikasjonskrav OL, dopingspørsmål og indirekte økonomi.
Mange særforbund tenker på samme måte, men det blir feil å si at fotball/ski/håndball bare er interessert i topp. De har en omfattende breddevirksomhet som engasjerer svært mange barn og unge. Topp og bredde er i samme klubb og driftes av frivillige krefter.
Roforbundet er eksempel på stort fokus mot toppresultater.
Vil skape forståelse
Viktig å skape politisk forståelse for at norsk idrett ikke bare er NIF. Aktiviteten skapes i klubber, lag og arrangementer – stort sett gjennom de enkelte særforbund. Har opplevd i høringer at alle partier derfor har flere forbund med.
Særforbundene bør ha en konstruktiv holdning til å få et best mulig styre til neste ting, ikke for særforbundene, men for norsk idrett, et handlekraftig styre som har legitimitet for alle. Ikke mase for mye om rammevilkårene for post 1 og idrettskretsenes udugelighet, men heller utfordre dem med oppgaver. Justere innflytelsen til de største særforbundene.
Oppsummering: Ingen revolusjon – knapt evolusjon. Det kan bli større sprik mellom små og store, ressurssvake og ”rike” forbund. Media vil forsterke dette. Det kan bli endinger mellom idrettskretsene i forhold til fraflytting/tilflytting.
Kanskje vil de fleste tenke: ”Nå må hver mann klare seg selv”. NIFs innflytelse reduseres gradvis. Kanskje det ikke er så viktig – så lenge norsk idretts innflytelse øker!
Følgende hadde ordet etter foredraget: Arne Myhrvold, Hans B. Skaset, Per Wright, Ole-Jacob Libæk, Knut Korsæth, Erik Sture Larre og Jarl Bibow.
Sverre Seeberg takkes så mye for sitt interessante innspill i et tema og et forhold i idretten der barrikadene fortsatt er tydelige og endringsviljen lite bevegelig – så det blir fortsatt spennende å se hva fremtiden vil bringe!
Yngve Hallén leder
PS. I etterkant av vårt møte har det vært valg av nytt styre i Særforbundenes Fellesorganisasjon (SFF), med følgende sammensetting: Yngve Hallen, president Norges Fotballforbund, leder, Grete Johansen, Norges Basketballforbund (gjenvalg), Ida Sønju, president Norges Squashforbund (gjenvalg), Karl-Arne Johannessen, president Norges Håndballforbund (gjenvalg), Vibeke Thiblin, president Norges Judoforbund (gjenvalg), Morten Søgård, president Norges Judoforbund (ny) og Per Rune Eknes, president i Norges Svømmeforbund (ny).
Organet er et viktig samarbeidsforum mellom særforbundene, samt at det er et viktig påvirkningsorgan i utviklingen av idrettspolitikken både internt i idretten og eksternt mot myndigheter og andre.
Andreas Morisbak (referent).