MEDLEMSMØTE 9. OKTOBER 2012
Styreleder Skaset ønsket 33 medlemmer velkommen og overbrakte en hilsen fra medlem Johan Chr. Schønheyder som ikke kunne være til stede grunnet beinbrudd.
Han minnet også om årsmøtet 6. november. I den anledning bemerket han at H.M. Kong Harald først hadde takket ja til å delta, men grunnet endringer i øvrig program dessverre måtte melde avbud.
Han overrakte så ordet til møtets foredragsholder: Svein S. Andersen.
Professor ved Handelshøyskolen BI. Institutt form ledelse og organisasjon samt professor 2 ved NHH, Seksjon for coaching og psykologi, som kåserte over temaet:
«Eliteidrett i Norden. Samme ambisjoner, ulike løsninger».
Begynte med forskning innen idretten for 6-7 år siden. Henviste til boken ”Nordic Elite Sport” som går grundig inn i det temaet han her skulle gi et oversiktsbilde av.
Norsk toppidrett i nordisk perspektiv.
– Nordiske land har gode internasjonale resultater – både i Olympiske og ikke-Olympiske idretter.
– Eksakte mål på totalbudsjetter for eliteidrett er vanskelig å få fram, men det er ikke store forskjeller. Budsjettene er beskjedne sammenliknet med store nasjoner og konkurrenter.
– Det er forskjeller i hvor og hvordan pengene brukes – det er flere veier til suksess.
– Søkelys på nasjonale modeller for eliteidrett – paradoksale forskjeller! Kommenterte følgende hovedpunkter:
– Finnes det en skandinavisk modell?
– Nordiske land – trender i OL.
– Veien videre.
Finnes det en skandinavisk modell?
– Fellestrekk:
– Dominerende frivillig idrettsbevegelse.
– Mot en samlende bevegelse etter 1945 – unntak er Finland.
– Utilitarisme (nyttefilosofi) – helse og livskvalitet sentrale verdier.
– Eliten som en del av massebevegelsen – fram til 1980-tallet.
– Lov å vinne – men det måtte skje som amatør.
– Amatørskapet ble satt under press
– Utviklingen av moderne eliteidrett.
– Internasjonal trend: nasjonale systemer mer like i betydningen profesjonalisering, kunnskapsbasert etc.
– I Norden – samtidig fra betydelig likhet til økende ulikhet i organisasjons-løsninger på overordnet nivå og særforbundsnivå – det er mer enn en måte lykkes på!
– Toppidrettsorganisering ”omvendt” av forventet ut fra generelle modeller for politisk og sosial organisering i de enkelte landene.
Eliteidrett – økende forskjeller.
– Norge: Nasjonal eliteorganisasjon. Enhetlig idrettsbevegelse. Særforbund hovedansvar. NOK + sentralt forbund – særforbund hovedansvar. Sentralisering av nøkkelfunksjoner. Streng prioritering. Prosjektstøtte. Aktiv intervensjon. Senterfunksjon. Integrerer systemet.
– Danmark: NOK + sentralt forbund – særforbund hovedansvar. Sentralt myndighetsorgan. Prioritering. Prosjektstøtte. Støtte til sentre. Statsinstitusjon – kontraktstyring. Har fått ting lovhjemlet. Gode på utviklingsarbeid. En slags ”fetter” av OL-toppen. Fokuserer på sommeridretter.
– Sverige: NOK + sentralt forbund – særforbund hovedansvar. Forbund + klubber. Masse versus elite. Konflikter RF – SOK om organisasjonsform, strategi og prioriteringer. Evig konflikt mellom RF og SOK. Mangel på respekt. Mer pengesentrert.
– Finland: NOK + fragmentert. Svake forbund. Svak FOK. Mangfold og fragmentering.
Vinter-OL – medaljer Norge, Sverige, Finland.
– Norge: Variasjon mellom 16 og 4 i tidsrommet 1962 – 1988. Gjennomsnittlig 9,8 i det tidsrommet. Gjennomsnittlig 23 medaljer i tidsrommet 1988 – 2010 – altså da prosjekt 88 var i gang og fortsettelsen med Olympiatoppen.
– Sverige: En gang 10 medaljer, men stort sett godt under Norges gjennomsnitt på 9,8 hele veien fram til 2006 da de fikk 14 medaljer og 10 i 2010.
– Finland: To ganger over Norges gjennomsnitt på 9,8 i perioden 1962 – 1988 og en gang (14 medaljer) over i perioden 1988 – 2010.
Sommer-OL 4 land.
– Norge: Gjennomsnittlig 2, 5 medaljer i perioden 1952 – 88 og gjennomsnittlig 7 i perioden 1988 – 2012.
– Sverige: Nokså stor variasjon i perioden 1952 – 88, men tre ganger tok Sverige godt for seg av medaljer (35, 17 og 19). Stort sett nedadgående kurve i perioden 1988 – 2012 (fra 12 i 1988 til 4 i 2012).
– Finland: Fra 22 medaljer i 1952 til 5 i 1960. Deretter i underkant av 1o resten av perioden fram til 1988, bortsett fra 13 i 1984. I perioden 1988 – 2012 flest ganger i underkant av 5.
– Danmark: Et gjennomsnitt på ca. 5 i perioden 1952 – 1988 og for det meste i overkant av 5 i perioden 1988 – 2012.
London OL – resultater og veien videre.
| Medaljer | ||||
| Land | Utøvere | Prediksjon | Resultat | Rangereing |
| Norge | 64 | 10 | 4 (2 gull) | 35 |
| Danmark | 112 | 6 | 9 (2 gull) | 29 |
| Sverige | 134 | 6 | 8 (1 gull) | 37 |
| Finland | 56 | 5 | 3 (0 gull) | 60 |
Danmarks beste OL siden 1948. Finlands andre OL uten gull siden 1908. Sverige akseptabelt – bedre enn i 2008. Norge – dårligste siden 1984 – kritisk gjennomgang.
– systematisk svikt eller tilfeldigheter?
– trenger vi en ny modell?
– hva er mulig og realistisk?
Viktig å holde styringen innenfor idrettsfamilien.
Ad utvikling av eliteidretten i verden for øvrig.
Stor interesse og innsats for dette i mange land.
De organisatoriske systemene er ganske forskjellige. En stadig fremmarsj til å ville vinne, men uten doping. Investerer enorme summer i blant annet anlegg, talentutvikling og forskning. UK – Sport, New Zeeland og Australia eksempler på dette. Ingen mulighet til å følge opp de store på dette, men kulturbygging og kompetanseutveksling kan bidra til å komme et stykke på vei.
Jamaica eksempel på et lite land med gode resultater, men manglende anlegg.
Kommentarer etter foredraget.
Bjørn Nybakken ad rangering ut fra medaljer, Arne Myhrvold ad systematisk arbeid i Norge fra 1978, prosjekt 88, samarbeid og betydningen av personene i systemet, hardt arbeid i små miljøer skaper en gunstig kultur.
Grethe Evjenth ad hvor langt er vi villige til å gå for å henge med i løpet. Knut Korsæth ad ser ut til å få en flat utvikling økonomisk og i hvilken grad det vil påvirke bildet. Arthur Knudsen ad anleggsutviklingens betydning.
Tom A. Schanke ad poengberegning som en bedre målestokk enn medaljer. Hans B. Skaset ad Olympiatoppen og særforbundene og striden om eierskapet til toppidretten.
Per Wright ad muligheten for de mindre særforbund å bli tatt inn i det ”gode selskap”. Rolf Nyhus ad betydningen av arrangement som utvikler anlegg med henvisning til Norge og England.
Svein S. Andersen takkes så mye for interessante betraktninger som i sin tur inspirerte forsamlingen til å komme med gode innspill og kommentarer!
Andreas Morisbak, referent