NIVs medlemmer svarer alle på de samme spørsmålene.
Hroar Elvenes (f. 1932 – medlem siden 1988.
– Hvilke idrettsbegivenheter og personer skapte idrettsinteressen din?
– Jeg vokste opp med idrettsinteressert familie i Hakadal – midt mellom to idrettsplasser – den borgerlige og AIFs bane. Fotball, langrenn, hopp og kombinert var tingen. Som 5-åring brakk jeg beinet på skitur. I 1946 hørte jeg på radio fra det uoffisielle VM på skøyter på Bislett – som Odd Lundberg vant. Det var fasinerende. Jeg bodde da på Kjelsås og meldte meg inn i Oslo Idrettslag som holdt til på Bislett. Siden ble jeg i skøytesporten.
– Hva har idretten betydd for utviklingen av norsk samfunnsliv?
– Idretten er en viktig samfunnsfunksjon som har gitt mange nordmenn innhold – ikke minst helsemessig. Hele nasjonen føler at vi er noe ekstra, dersom idrettsutøverne lykkes i internasjonale konkurranser. Etter krigen var dette helst spesielt – ikke minst i forhold til svenskene. Jeg var mektig stolt da speedwaykjøreren Basse Hveem slo «Varg-Olle» og de andre svenskene på Bjerke. Kongehusets idrettsinteresse betyr også mye for idretten.
– Hvilke av dine idrettsmeritter – som aktiv eller leder – er du selv mest fornøyd med?
– Jeg hadde 5.plass i EM og 6. plass i VM allround i 1955. Det var gode prestasjoner. Videre deltok jeg i OL fire ganger (1952-1964). Ellers hadde jeg mye privat moro med min gode venn Roald Aas fordi jeg hadde 2.10,3 på 1500 meter – en tidel raskere enn OL-mesteren. Som idrettsleder husker jeg spesielt godt tiden som skøytepresident i perioden da de fire S-ene herjet som verst.
– Hvilke tre idrettsprestasjoner gjennom tidene setter du høyest?
– Tja, jeg var til stede både da Hjalmar Andersen gikk på 16.32,6 (Hamar 1952) og Knut Johannesen 15.46,6 (Squaw Valley 1960). Det var imponerende prestasjoner. Men jeg glemmer aldri Birger Ruuds fantastiske prestasjoner i hoppbakken – og Vebjørns Rodals fantastiske løp på 1.42,58 som gav OL-gull på 800 meter (Atlanta 1996). (NIV-Nytt 3.12).