JUBILEUMSMØTE 11. JUNI 2013
Oustøen Country Club
Dagen for jubileumsmarkering opprant med strålende sol – slik et arrangement som dette fortjener – når en skal på båttur!
72 blide og forventningsfulle deltakere var på plass i god tid på utstikker 3 ved honnørbrygga.
Med hjelp (om det var nødvendig) fra et hyggelig mannskap kom vi oss vel om bord i en av Båtservice’s båter i akkurat passende størrelse for den gitte anledning.
Etter litt informasjon om redningsvester/livbåter etc., der det fine været i stor grad fjernet tanken om eventuelt nødvendig bruk, satte vi kursen mot målet – Oustøen! («Oustøen» lyder jo så mye mer nobelt enn «Oustøya» og derfor mye mer passende for vår «noble» forsamling). Vann servering var vel et mer aktuelt innslag som direkte tilfredsstilte våre behov.
Nestleder Lars Kolsrud rigget kjapt opp sitt høytalerutstyr og fungerte som humørfylt guide under overfarten. Han gjorde oss oppmerksom på flere kjente (millionær)navn knyttet til enkelte meget flotte boliger i mangemillionærklassen som vi passerte: Spetalen, Gjelsten, Vaskebakke på Huk, direktøren i Selvaag, Andresen (Tiedemanns tobakk), Erling Dekker (bror til professor Næss, med egen holme). Apropos holme, vi passerte også Nakkholmen der kontrasten til millionbyggene åpenbarte seg – små hytter på 30 kvadratmeter!
Ankomst og mottakelse
Da båten smøg seg sakte og elegant in mot Oustøen brygge, ble vi tatt vel imot med viftende flagg og gode klemmer fra arrangementskomitedamene Ellinor Allergoth og Unni Nicolaysen!
Etter et par hundre meters spasertur ventet velkomstdrinken, og etter hvert også servering av kanapeer og ytterligere forfriskninger, i et partytelt.
Etter en rekognosering i forkant av arrangementet, hadde arrangementskomiteen registrert at myggen kunne være litt nærgående, så de hadde «bevæpnet» seg med myggspray som vi alle fikk en dash(dusj!) av. Snakk om service!
Velkommen til alle
Leder Per Wright ønsket velkommen, uttrykte jubileumsgratulasjon til foreningsjubilanten og en takk til de som startet foreningen, med spesiell adresse til de 13 medlemmene som var med fra starten og som også var til stede denne dagen.
Tre av fem medlemmer som var invitert til å bli medlemmer i foreningen og hadde takket ja, og var til stede på sitt første møte: Trude Halvorsen (datter til fotograf Arthur!), Inger Ness og Veslemøy Viervoll. De ble tildelt foreningens kjennetegn.
Tim Johansen informerte
Så fikk klubbsjefen Tim Johansen ordet. Han ga en kortfattet oversikt over stedets historie som strakk seg flere hundre år tilbake i tid. Temaer som plante- og insektliv, krongods fram til 1700 tallet, navnet Slependen kom derfra, kalksteinutbrenning, frukt-jordbruk-fiske- virksomhet ble notert på min blokk. Opp til 7 generasjoner Oust hadde stedet i sitt eie til det ble leid ut til skipsmeglere. Stedet har hotell, restaurant, driftsbygning, selskapslokaler og golfbane. Klubben er eksklusiv og har ca. 700 medlemmer.
Per W. takket så mye på vegne av forsamlingen, både for at vi fikk lov til å holde jubileumsmøtet på dette flotte stedet somt for informasjonen om det.
Schankes idrettsleksikon ble overrakt som gave.
25 år – er det så lenge da?
Da mat og drikke var vel fortært og praten hadde godt livlig for seg en liten time, ble vi «beordret» inn på loven som viste seg å inneholde et utmerket seminarrom.
Nestleder og arrangementsmedlem Lars K. hadde rigget opp sitt tekniske utstyr for både god lyd og tydelige bilder – hvorav det første som lyste mot oss var tittelen på denne beretningen.
Lars tok utgangspunkt i foreningens stiftelsesår 1988- med bemerkningen «Er det så lenge siden da?» Det kunne hver enkelt av oss fundere på når han viste/kommenterte forskjellige hendelser fra det året – som for eksempel:
– Michael Gorbasjov, Ronald Reagen og Margareth Tatcher styrte.
– Sovjet trakk seg ut av Afganistan.
– Kong Olav hadde to år igjen som regent.
– 10-øringen var gangbar mynt.
– Gro statsminister for andre gang.
– Hvordan så vi selv ut da?
-Medlem nr. 1 – kong Harald.
-Den norske kongefamilien.
– Teknisk utvikling
-Nokia Motira Talkman
-Personal computer.
-Internet Relay Chat lansert.
-Innføring av laser.
– Første kampanje mot EIDS – 630 testet HIV positiv.
– Forbud mot kutting av hundehaler innført.
– Donald Duck utgitt på samisk.
– Sport
-Rosenborg tok the double
-Prosjekt 88 (leder Thor Ole Rimejorde til stede)
-Etablering av Olympiatoppen-
-Vinter-OL i Calgary.
-«The decision is Lillehammer”.
-Sommer OL og gull til Jon Rønningen I bryting og Jon Heistad i løpende
villsvin (med Unni N. som leder).
-Håndballjentens første medalje.
-Ben Johnsen tatt i doping.
– Mest spilte og solgte artist i Norge: Rune Rudberg – Ut mot havet.
– Michal Jackson – den største artisten. Lars henviste her til en plate som het «Bad» og spilte
utdrag fra musikken på plata, tilsatt norsk tekst og koblet til tegninger og bilder – og « vi har
det bra» o.s.v. Et utmerket innspill og opplegg fra Lars!
Hvordan startet det hele?
Som en av de som var til stede fra starten hadde Hroar Elvenes fått i oppdrag å si noe om dette. Han uttrykte innledningsvis ydmykhet overfor å stå foran en forsamling av tidligere idrettsledere med bred erfaring og andre fremtredende venner av norsk idrett. Nedre aldersgrense er 50 år.
Dette er betingelsene for å være medlem. Dessuten er det ikke nok selv å føle seg berettiget. En melder seg ikke inn i denne foreningen, en blir spurt om en har lyst til å bli medlem. Styrt hittil av et uskrevet, men praktisk tak på at antall medlemmer ikke nevneverdig overskrider ca. 150.
Særlig stor oppmerksomhet vakte det ikke da NIV ble stiftet på Toppidrettssenteret den 9. juni for 25 år siden, men et lite skritt var det og kanskje vel så betydningsfullt til hverdagsbruk for hver og en av oss og som siden har kunnet glede oss over foreningen og medlemskapet.
Til stiftelsesmøtet ble det sendt ut 45 innbydelser til navngitte idrettsledere. 24 møtte, 11 var forhindret fra å møte, men sa de ville bli medlemmer, 10 lot ikke høre fra seg eller takket nei.
Men det hele startet ikke der, da lå det allerede en del forberedelser bak. Skal en trekke historien riktig langt så startet det allerede i 1916 i Sverige ved stiftelsen av «Föreningen Riksidrottens vänner» (RV). Det var nettopp denne foreningen som i midten av 1980-årene øvet et påtrykk på de øvrige nordiske landene om en ikke der også burde stifte en slik Venneforening.
Det falt seg slik at henvendelsen ble kanalisert gjennom Egil Gulliksen (til stede på møtet!). Hroar hadde Egils ord på at han ikke umiddelbart tente på oppgaven. Han hadde nok å drive med fra før av og fant det nesten litt brysomt å engasjere seg i enda mere, dessuten hadde han ikke noe særlig tro på at en forening kalt Idrettsforbundets venner, som det var nærliggende å tenke på som et navn, ikke ville fenge noe særlig i målgruppen. Det var da som nå ikke alle særforbundsledere som var Idrettsforbundets beste venner.
Men etter en tid med litt mas fra Sverige og Finland og litt dårlig samvittighet for ikke å ta tak i saken fikk Egil være tilstede som gjest under årsmøtet i RV. Etter middagen og noen porsjoner punsj og ertesuppe, det har i alle år vært fast meny under RVs årsmøter, begynte han å skjønne at dette kunne ha noe for seg.
Men han skjønte også at hvis dette skulle bli noe av måtte han påkalle høyere makter. Høyere makter i denne forbindelse var Olympiakomiteens formann Arne B. Mollen og Idrettsforbundets formann Ole Jacob Bangstad. De fikk også med Ludvik Steff-Pedersen og sammen utarbeidet de grunnlag for stiftelsesmøtet for 25 år siden.
Det var nok sikkert flere med i denne prosessen mente Hroar, men han husket nok Arne B. Mollen som den store motoren i drivverket. Men han hadde også Bangstads ord for at uten Egils innsats den første tiden ville det nok ikke blitt noe NIV, i hvert fall ikke da.
Hvem var så de 45 som den selvoppnevnte komiteen sendte innbydelse til å være med på stiftelsen?
Alle var trolig spurt på forhånd. Ikke bare det, men Hroar ble sammen med 9 andre ledere spurt av Arne B. Mollen om å peke ut to kvalifiserte og interesserte kandidater hver, fortrinnsvis fra vår egen idrett. Det skulle bli 30. Siden invitasjonen ble sendt til 45 tippet Hroar på at Arne B. ga seg selv en litt romsligere kvote. Litt demokrati og litt opplyst enevelde mente han var helt i orden.
På det tidspunktet var det ingen som kjente så mange så godt som Arne B. Mollen i norsk idrett. Han ble da også foreningens formann de første 8 årene. Og friidrett har jo holdt oss med fremragende formenn og andre tillitsvalgte helt fram til nå.
Til det første møtet var det representanter fra 15 forskjellige særidretter til stede og stort sett gamle særforbundsledere. Rigmor Andresen Ingrid Wigernæs, Anne Ma Thorsen (alle tre til stede på dette møtet også), Laila Schou Nilsen utgjorde det kvinnelige innslaget. I dag er ca. 35 forskjellige idretter representert.
Det faglige innholdet på møtet sto Thor Ole Rimejorde for.
Hroar slo fast at allerede fra første stund viste foreningen seg å ha livets rett – og de 25 årene som har gått viser at det gjelder fortsatt. Det har skjedd ved at det er skapt innhold i de enkle tre punktene som er og hele tiden har vært formålet:
– Å vedlikeholde og styrke den personlige kontakten mellom medlemmene.
– Å hold medlemmene informert om den idrettslige utvikling hjemme og ute.
– Å arbeide til beste for norsk idrett.
Til slutt kom Hroar inn på noen personlig ytringer om hva foreningen hadde betydd for han – og det morsomste ved det har vært å få nye kontakter, nye venner i tillegg til de han hadde fra før innen sin egen idrett.
Vel talt, som vanlig, Hroar!
Minneplaketter til de som var til stede på det første møtet og dette møtet
Leder Per kalte så fram 13 reelle 25-års jubilanter: Rigmor Andresen, Jan Bache-Wiig, Hroar Elvenes, Thorleif Gange, Egil Gulliksen, Ebba Lund Hansen, Per Jorsett, Lars Krogh, Jan Fredrik Kveil, Per Landmark, Erik Sture Larre, Anne Ma Thorsen, Ingrid Wigernæs.
De fikk tildelt hver sin minneplakett med NIV-logo, navn og dato inngravert.
Ørnulf Hansen var også til stede fra starten, men døde sist weekend. Forsamlingen mintes Ørnulf med en stille stund.
Foredrag ved JOHAN KAGGESTAD:
Tilbakeblikk på norsk idrett i nyere tid
Lars K. introduserte Kaggestad som treneren til Grethe Waitz og Ingrid Kristiansen, trener i VIF en kort stund, allviter i Tour de France, helseformidler, «fransk ridder», Olympiatoppen coach, med overblikk og klar tale, egen fan klubb, men ikke minst foreleseren.
I det følgende noterte punkter fra foredraget:
– Ydmyk overfor denne forsamlingen.
– Husket at Hroar Elvens ble nr. 6 på 500 m i et OL.
– Det startet en revolusjon i 1988 etter dårlige resultater i vinter OL.
– En klok mann (Thor Ole Rimejorde) fremholdt betydningen av å bygge kvalitet ved å ta vare på og samordne kunnskap og ressurser.
– Noen særforbund tok det til følge, de fleste ikke.
– Organisering av de små særforbund til en pool for kompetanseoverføring.
– Viktig med felles kompetanse grunnet flere likheter enn forskjeller mellom idrettene – etter Johans mening.
– Thor Ole igjen: 24 timers utøveren. Prioritering vesentlig mellom idrettsaktivitet + hvile + rekreasjon. Viktig å fungere på flere arenaer.
– Generell kunnskapsheving hos ledere, trenere og utøvere.
– Det medisinske og øvrig støtteapparat blitt bedre – og bedre forståelse for støtteapparatenes funksjoner.
– Opptatt av «Hva gjør de beste?»
– Har vært landslagstrener i friidrett. Tjente ikke penger på det, men hadde en indre gnist og entusiasme for saken.
– Har ingen trenerutdannelse, men lest mye og alltid vært nysgjerrig på hva de beste gjør.
– Vært spesielt interessert i ro-miljøet og hva utøverne der drev med.
– Stor sykkelinteresse. Sykkel må være verdens hardeste utholdenhetsidrett.
– «Sultne ulver jager best!» (Herbert Elliot).
– New zealanderne revolusjonerte treningsmetodene.
– En toppidrettsutøver for Johan: Selv om resultatene er gode, er han/hun på utkikk etter to eller tre faktorer som kan gjøres bedre.
– Resultater over tid bygger opp gode treningskulturer.
– 4 medaljer i London var dårlig, men trusselbildet er glemt. Flere utøvere har fått en bedre infrastruktur. Det kommer en god del utøvere med mye bedre forutsetninger.
– Viktig å drive med mye fra du er ung. Det viktigste er kanskje hva du gjør mellom de obligatoriske treningsøktene.
– Fasinert av sykkel.
– Dopingproblemet i sykkel – men 118 medaljer i friidrett har vært koblet opp mot doping.
– Nevnte et internasjonalt sykkelakademi for ungdom som et godt tiltak for utvikling.
– Opptatt av og jobbet med forebyggende helsearbeid.
– Trening for psykiatriske pasienter.
– Utviklingen av fysisk aktivitet for 11-13- og 15-åringer er nedslående.
– De fire beste på 5000 m fra 1970-tallet ville vært langt framme i Europa-sammenheng i dag. Ingrid K. og Grethe W. ville hevdet seg godt i dag.
– Sans for British Cycling. God struktur. Starter på regionsplan. Henter inn ungdom til akademiet, Klargjøring av krav og retningslinjer for å bli god. Ikke lov til ikke å ha fokus. Vunnet mange medaljer.
– Team Sky. Vant The Double i fjor. Har de 6 beste syklistene I verden.
– Bør søke mot kulturer som er gode.
– Petter M. Hjort om fysisk aktivitet og helse: Helse er å fungere til tross for!
– Å videreutvikle kompetanse er alltid viktig. Selv om han snart blir 70 og kanskje etter hvert går inn i en viss hvilemodus, håper han (også for andre) at entusiasmen bevares.
Foredragsholderen Johan var engasjerende og interessant. Vanlig rødvinsgave for bidraget – da han har Schankes leksikon fra før – og er i seg selv et idrettsleksikon!
Leder takket og informerte
Leder Per W. takket for den gode responsen på tiltaket, for talernes gode bidrag og han henviste til Hroars understreking av foreningens betydning for medlemmenes positive følelser av sosialt vennskap og hyggelige felles opplevelser.
Han minnet om det nordiske møtet i Gøteborg 16. – 18. august, der 57 deltakere var påmeldt, samt vanlige møter 10.september og 15. oktober – og årsmøte med NRK som vertskap 14. november.
Humørfylt avslutning
Den gode Lars trådte til igjen med det han kalte for NIVs 25 års KOReoke – med en melodi som ble nr. 5 i Grand Prix. Igjen fikk vi sang med hyggelig tekst – og jammen bilder også, fra foto-Arthurs aktivitet under møtet! Og så bidro vi alle med det svært så originale refrenget: A-O-A-O-A-O-A!
Og så noen viktige ord på vår vei videre: « Man må ikke slutte å ha det moro når man blir gammel, for man blir gammel når man slutter å ha det moro».
Båtreturen – og takk!
På tilbaketuren foret Lars oss med nye navn og historier tilknyttet boliger og spesielle steder: Wenche Myhre og Leif Juster. Turnfamilien Skorge. Ole Martin Brath (arkitekt med tunnel gjennom fjellet for å komme ned til stranda!). Skipsreder Høgh (tilknyttet en tyskerhistorie). Braathens Safe (540 kvadratmeter bygget av Ludvik, solgt, men kjøpt igjen av sønnen). Geitholmen. Huk badestrand. Dyna fyr (der passerte også Kari Diesen og kavaleren). Lille Herbern (fint sted ytterst på Bygdøy). Sjøfartsmuseet (hvor dobbeltsculleren til Alf og Frank Hansen befinner seg). Restaurantene Kongen og Dronningen. Hovedøya (der det hender så mangt!). Fearnley museet tok seg fint ut fra sjøsiden.
Og så cruiset vi inn mot kaia og lot oss imponere litt over cruise skipet «Independance of the Sea» – men helt uavhengig av det tror jeg vi alle mer var hensatt til folkeskolens tradisjonelle avslutning på en like tradisjonell stiloppgave om å være på tur: «Og alle var vi enige om at det hadde vært en fin tur».
Men her må de føyes til at hele opplegget ga oss en både verdig, opplevelsesrik og minneverdig markering av de 25 år!
En hjertelig takk til komitetrioen Ellinor, Unni og Lars for en strålende gjennomføring!
Og det, Lars, er ikke bare sant, men helt sant!
Andreas Morisbak, referent