Vi benytter informasjonskapsler (cookies) til statistikkformål. Ved å benytte Idrettsveteraner.com aksepterer du denne bruken.
Les mer
> Medlemsmøter > MEDLEMSMØTE, OKTOBER 2013

MEDLEMSMØTE, OKTOBER 2013

EVEN PELLERUD om Toppidrett og norsk kvinnefotball.

Styreleder Per Wright kunne ønske hele 52 medlemmer velkommen til møtet. Deretter gratulerte han Åge Dalby med tekstbidraget i boka «GULL – 101 portretter av norske OL-vinnere» med bilder tatt av Arnfinn Johnsen. Medlemmene ble tilbudt å kjøpe boken etter møteslutt ved henvendelse til Elisabeth Seeberg.

Bjørn Nybakken fikk ordet med spørsmål om noen hadde kjennskap til eventuell dokumentasjon angående medlemmer av Statuettklubben.

Nestleder Lars Kolsrud introduserte dagens foredragsholder, trener for kvinnelandslaget i fotball,

EVEN PELLERUD som kåserte over temaet:

Toppidrett og norsk kvinnefotball

Etter innledningsvis å ha uttrykt ydmykhet og respekt overfor kompetansen til «laget» eller «heatet» han hadde foran seg, tok han opp tråden som Kolsrud hadde noe av i sin introduksjon, nemlig sin mangesidige og noe spesielle trenerkarriere. Derfor i korthet både spiller- og trener-data:

–          Født: 15. juli 1953 på Brandval. Vokste opp på Roverud.

–          Spillerkarriere: Brane, Kongsvinger, Grue og Vålerenga.

–          Trenerkarriere: Kongsvinger (1987-1989), Norges A-landslag, kvinner (1989-1996), Lillestrøm (1997), Ikast kvinner (1998), Canadas A-landslag, kvinner (1999-2008), Trinidad & Tobago, kvinner 2008 – 2012 (Oppgaven der var å stable på beina et U-17 lag for jenter fordi landet skulle være vertskap for et mesterskap for denne aldersgruppen i 2010). Norges A-landslag, kvinner (2012 -).

–          Meritter VM: Kina 1991 – sølv. Sverige 1995 – gull.

–          Meritter OL: Atlanta 1996 – bronse.

–          Meritter EM: Vest-Tyskland 1989 – sølv. Danmark 1991 – sølv. Italia 1993 – gull. Tyskland 1995 – semifinale.  Sverige 2013 – sølv.

–          Som hovedtrener for det canadiske kvinnelandslaget i 2003 ledet han laget til en overraskende semifinale i VM og til 5. plass under OL i 2008.

Pelleruds brede erfaring fra internasjonal fotball har gjort han til en av verdens mest anerkjente kvinnelagstrenere.

Erfaringer fra Canada:

–          Ingen fotballkultur og ingen toppidrettskultur. Enormt stort land med lange reiseavstander. Altså en kontrast til toppidrettens betydning og interesse i Norge.

–          1 million fotballspillere hvorav 350 000 jenter.

Om seg selv:

–          Var en god fotballspiller, men uten spesielle lederegenskaper, karisma eller sjarm (en egenkarakteristikk i tøffeste laget og til dels misvisende etter referentens mening!)

–          Er utdannet lærer og har praktisert som det i 10 år.

–          Heltids fotballtrener de siste 28 år – også i andre land og verdensdeler.

Om å lede laget og EM i Kalmar, Sverige:

–          Rollefunksjonen som trener og forholdet til media kan være problematisk.

–          Betydningen av å ha klare og aksepterte spilleregler i et lag samt følge disse.

–          Hva med spillere som har stjernestatus?

–          Hva med forholdet yngre og eldre spillere?

–          Hva gjør du når det oppstår en uventet situasjon og må ta en hurtig beslutning?

–          Har ikke fasit på alt – og økende erfaring kan i en del tilfeller faktisk føre til mer tvil.

–          Selv med tydelige regler vil situasjonsbestemt ledelse være et viktig element under spesielle omstendigheter.

–          Fornøyd med sølv, men likevel noe surt å tape 0-1 i finalen med to missede straffespark.

–          Var i flytsonen og overrasket de fleste med tanke på heller dårlige resultater i forkant av mesterskapet.

–          Fin mix i laget med erfarne spillere (7 var over 32 år) og yngre spillere med bra ferdigheter.

–          Gode forberedelser og en velutviklet fysikk. Så sterke og veltrente ut i finalen mot Tyskland.

–          God treningsleir i 3 uker og greide å bygge opp til en formtopp.

–          Scoret mål når vi «skulle», men det var små marginer så vi kunne også gått ut av mesterskapet tidligere.

–          Omgitt av gode medhjelpere i støtteapparatet – noe en er avhengig av.

Om å trene kvinnelag:

–          Jenter som regel mer seriøse og pliktoppfyllende.

–          Oftest menn som trener kvinnelandslag, men de siste årene har noen kvinner kommet til.

–          Mye enklere å få til et ønsket antall samlingsdager for et kvinnelandslag. Hadde 91 samlingsdager dette året +en del regionale samlinger. Neste år blir det 99.

–          NFF var tidlig ute med å satse på kvinnelandslaget og har lagt forholdene godt til rette opp gjennom årene.

Viktig for neste sesongs VM-forberedelser:

–          Helårstrening og enda bedre trening.

–          Viktig vurdering hvilke av de eldre spillerne som er sultne nok til å satses videre på.

–          Gjerne endringer i stipend ordningen – mot færre, men større stipendier for sentrale spillere.

Om kvinnefotballens status:

–          Jente-/kvinnefotballen er langt den største jenteidretten i Norge, og den har vokst fram på relativt kort tid. Det er bra oppmerksomhet rundt landslaget når det hevder seg, men interessen for den kvinnelige toppklubbfotballen er lav.

–          Svenske jenter i toppfotballen har en helt annen status – og de fikk meget stor oppmerksomhet i mediene både før og under mesterskapet.

–          Norges EM-sølv vekket en god del positiv oppmerksomhet – og laget ble også «påskjønnet» av NFF slik at første kvalifiseringskamp for VM gikk på Ullevål. Og der går også nå cupfinalen for kvinner.

Flere av medlemmene var ivrige etter å kommentere og stille spørsmål – så det var tydelig at både foredragsholderen, med sin nøkterne og litt underfundige stil, og temaet hadde fanget forsamlingens oppmerksomhet og interesse.

Mange takk skal du ha for det, Even!

Per Wright avsluttet møtet med å minne om tre gjenstående NIV- tiltak dette året:

–          Årsmøtet i NRK med H.M. Kong Harald til stede 14. november

–          NIV-tiltak i tilknytning til Cupfinalen for kvinner på Ullevål stadion lørdag 23. november.

–          NIVs julemøte på NIH 12. desember.

Andreas Morisbak, referent