Leder Per Wright kunne ønske hele 56 medlemmer velkommen til møtet!

Han introduserte først Tom A. Schanke som hadde avsluttet sin tippekonkurranse fra OL. Igjen var det et NIV- medlem som hadde utmerket seg spesielt – og gikk faktisk helt til topps i konkurransen!

Før vinneravsløringen kom summerte Schanke opp NIV-medlemmenes samlede innsats i konkurransen: Av totalt 138 deltakere deltok 9 NIV-medlemmer der de 8 utenom vinneren fikk en gjennomsnittlig plassering på 67.

Per Ødegaard oppnådde den nest beste NIV-prestasjonen med en 33. plass og poengsummen 410, mens Peder Lunde jr. var ganske treffsikker på antall medaljer ved å tippe riktig antall gull og bronse (Fasit: 11 gull, 5 sølv, 10 bronse = 26 medaljer). Den store triumfatoren var imidlertid Kåre J. Grøtta som oppnådde poengsummen 570 – og fikk tildelt gullmedalje og en Diadora dunjakke. NIV gratulerer!

VINNER: Kåre J. Grøtta vant Tom A. Schankes OL-quiz.

Til salens fornøyelse sa Grøtta at det ikke var noen spørrekonkurranse, men en kunnskapskonkurranse.

Så ble møtets foredragsholder introdusert, vinneren av NIVs Sportsjournalistpris 2013:

OLA BERNHUS

POPULÆR GJENGANGER: Aftenpostens Ola Bernhus er blitt en populær gjenganger på NIVs møter. Her får han «premien» av NIF-leder Per Wright.

Ola Bernhus er sportskommentator i Aftenposten og har en lang journalistkarriere bak seg. I NIV-Nytt nr. 1 2014 står hans meritter nærmere beskrevet. Han holdt foredrag på et medlemsmøte i NIV i mars 2012 også. Den gang handlet det om fotball. I forbindelse med OL i Sotsji har vi fått del i hans klare og velformulerte kommentarer og det fikk vi flere av i hans foredrag:

SKRÅBLIKK PÅ OL I SOTSJI 2014

Han stilte innledningsvis spørsmålet om hvor mange som var i Sotsji – og svarte selv at det var ganske få. Han selv var innom Sotsji i ca. tre kvarter, for idrettsarenaene lå en 45 minutters togreise fra byen som for øvrig var ny, ren og pen – og røykfri, med et innbyggertall på ca. 350.000.

Før han dro til OL lekene hadde han en forestilling om at de ikke burde vært arrangert der. Denne forestillingen mildnet noe under veis i oppholdet på arenaene, men dette var ikke et ekte vintersportssted.

Som et eksempel ble nevnt at da Kjetil Jansrud kjørte sitt gull løp registrerte han to nordmenn med et flagg på tribunen og publikum satte i liten grad sitt preg på arrangementene, med få unntak. En stor kontrast altså til Oslo som en vinter idretts by.

Fornøyd med alt i forhold til jobben som skulle gjøres og arrangementene var perfekte.

Sikkerhetsforhold

Fikk ofte spørsmålet; Tør du reise? Er dette et trygt sted?  Det manglet ikke akkurat på folk som skulle passe på at noe galt ikke skulle skje. Hele 40.000 politifolk var engasjert i den anledning, og de var over alt selv om det tydeligvis var et poeng at de ikke skulle være for synlige. Det var sannsynligvis mindre trygt i resten av Russland enn i dette området under OL.

En måtte gjennom mange kontroller fra oppholdssted til arenaene: Inn på en buss, scanning, forsegling av bussen, ved neste samlepunkt forseglingen brutt, ny scanning, videre gjennom en sluse inn på en taubane og på toppen over i en minibuss. 4 busser og en taubane for å komme fram til en arena – og så det samme tilbake. Dette tok ca. 7 timer opp og ned på en dag. Det hele gikk imidlertid knirkefritt og for journalistene var det helt perfekt.

Sikkerhetsopplegget var for øvrig det samme som ble brukt i London lekene, med unntak av forseglingen. Forferdelig at det er blitt slik, men man følte seg trygg. Det blir kanskje slik i Norge også ved et eventuelt OL.

Arbeidsforhold

Stort sett greie. Fikk gjennom stoffet, men måtte leie noe ekstrautstyr.

Mat og boforhold.

Serveringspersonellet var liksom ikke helt forberedt da OL begynte og det var en del mangler. Varm semule grøt var en gjenganger. Poteter og kjøtt kom til forskjellig tid. Restauranten på pressesenteret hadde pannekaker med gulost som spesialitet og ellers alltid ett eller annet å få. Siste dagen var alt i orden. Boforholdene var helt ok selv om det kunne være et eller annet som ikke virket med TV eller kjøleskap. At Norges beste alpinist måtte vaske rommet med et vått håndkle tyder vel på at noe arbeidsstøv lå igjen i nybyggene.

Konkurransene – og smøreflausen

Den idrettslige kappestriden sto på egne bein og var like spennende som den alltid er.

Oppmerksomheten mot smøreproblemene var stor her hjemme. At vi med den største bussen, det beste utstyret og flest smørere ikke greide å takle de spesielle føreforholdene var vanskelig å forstå for de fleste av oss, og spesielt frustrerende når de desidert beste skijentene i verden ikke fikk medalje i stafetten. Men man var altså ikke forberedt på disse forholdene. Det ville kanskje gått bedre om man hadde nøyd seg med vanlig klister  – i stedet for å være for opptatt av det perfekte. Ellers kan det jo være grunn til tenke på at i enkelte andre mesterskap er det vi som har hatt de desidert beste skiene, men da var vi ikke så opptatt av det.

Ishockeykampen USA – Canada var for Bernhus den største opplevelsen og høydepunktet – med en enorm intensitet ute på isen og en elektrisk stemning i hallen.

Han mente at sprinterne Falla og Hattestad sto for den største norske prestasjonen, mens svenske Emil Jönssons bronsemedalje på skisprint representerte den største pussigheten.

Folket – russerne

De frivillige var positive og hjelpsomme, med en viss blyghet og blikket ned når en snakket, eller rettere prøvde å snakke, med dem. Dette trolig grunnet språkproblemene. Men de blomstret liksom opp i løpet av de 14 dagene. De så ut som nordmenn for 20-30 år siden med en enkel kleskode. Utviklingen av overvekt så ikke ut til å ha nådd Russland.

Idrettslige skuffelser

Bernhus hadde to hovedpunkter her:

1)    Herrelangrenn. En forventet mye mer. At Northug ikke nådde å komme i form var en viktig faktor, men ellers for mange løpere for langt bak og som ikke er gode nok for tetplasseringer. Intet grunnlag for en spesiell oppvask.

2)    Norsk kvinneidrett om vinteren, bortsett fra langrennsjentene. Hopperne hevdet seg ikke. En 6. plass på skøyter. Stilte ikke lag i curling og ishockey. Bare et par lyspunkter i skiskyting. Mislyktes i snowboard fri stil.

Litt dårligere i lagidrettene sommers tid også – håndball og fotball. Her ble Bernhus påminnet fra salen om at Norge var blitt verdens beste nasjon i kick boksing, men konstaterte likevel at norsk kvinneidrett burde være et satsingsområde med et klart forbedrings potensiale.

Hovedinntrykket

Bernhus dro altså til Sotsji med en klar forestilling om at vinter-OL 2014 aldri burde blitt lagt dit – og han dro derfra med akkurat den samme innstillingen. Det overrasket han. Han trodde han ville få se en perfekt tilrettelegging, stor idrett, intens OL-stemning som ville dempe inntrykket, gjøre han mer forsonlig. Og det ble jo perfekt, arrangementsmessig, man fikk se forrykende konkurranser. For pressen gikk alt knirkefritt. Men noe vesentlig manglet! Først og fremst ekte idrettsglede.

Det ble klappet og applaudert, det var brukbart med tilskuere på flere av tribunene, og russerne var så gode til å heie på sine egne som man kunne vente og forlange. Kontrasten til en vinternasjon som Norge var ganske slående med mer stemning og flere heiarop på to dager i Kollen enn 16 dager på Laura.

Funderinger i etterkant

22.februar ble Janukovitsj kjeppjaget ut av Ukraina mens Putin var opptatt i Sotsji med å motta hyllest og takksigelser fra verdens idrettsledere. Hva tenkte han der og da i forhold til muligheten for økt innflytelse og makt internasjonalt, skape en begeistringsbølge rundt egen person i Russland?

Og hvordan skal vi egentlig forholde oss til det vi har opplevd skje i ukene etter OL? Blir OL 2014 referert på samme måte som 1936, som et propagandashow for en makthaver som så vidt har begynt å skaffe seg økt livsrom?

Gir dette en viktig begrunnelse for Oslo som søker av vinter-OL?: Et moderne demokrati der alle beslutninger om pengebruk og løsninger gjennomgår en politisk behandling og ikke bestemmes av enkeltpersoner.

DISKUSJON: Liv Jagge i diskusjon med Gunnar Brevik og Hroar Elvenes.

 Ola Bernhus’ betraktinger frembrakte både smil og ettertanke som ble satt stor pris på i NIV-forsamlingen – noe som kom tydelig fram av engasjementet i den etterfølgende spørre- og kommentarrunden. Der fikk en tid til innspill fra Rolf Nyhus, Jarl Bibow, Tom Schanke, Gunnar Breivik, Grethe Evjenth og Ann-Helen Bjørnstad – før møtetiden var over.

Leder Per Wright takket behørig for tankevekkende innspill med overrekkelse av tradisjonell presang.

Andreas Morisbak, referent