Av Hans B. Skaset
Elisabeth «Betty» Robinson hadde deltatt i fire konkurranser før hun som 16-åring ble uttatt av Den amerikanske olympiske komité (USOC) til å delta på 100 meter i sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun vant like godt distansen på 12,2 sekunder.
Tre år senere ble hun alvorlig skadet i flykræsj. Så ille var hennes tilstand at mannen som fant vraket, trodde hun var død. Han la henne på lasteplanet av trucken sin og kjørte henne til den lokale graver i kirkesognet. Her ble det heldigvis oppdaget at «Betty» ikke var død. Hun var bevisstløs og hardt skadd.
«Betty» Robinson lå i koma i sju måneder. Deretter tilbrakte hun sju måneder i rullestol. Det tok ytterligere to år før hun kunne gå på normalt vis.
OL 1932 i Los Angeles gikk følgelig uten «Betty» Robinson på startstreken.
Til OL i Berlin 1936 ble hun imidlertid tatt ut på nytt av USOC. Denne gang som én av løperne på 4 x 100 meter stafett. Grunnen til at «Betty» ikke ble uttatt på 100 meter, var at hun ennå ikke klarte å gå ned på kne til start.
USA vant 4 x 100 meter stafett på tiden 46,9, etter at Tyskland mistet pinnen. «Betty» Robinson fikk sin gullmedalje nummer to etter åtte utrolige år.
Joe Gregen har skrevet bok om «Betty» Robinson; «The First Lady of OIympic Track».