Av ÅGE DALBY
Få idrettsutøvere har levd opp til navnet sitt på samme måte som skihopperen Wojciech Fortuna.
Den polske 19-åringen hadde aldri vunnet et internasjonalt renn – før han blåste ned OL-bakken i Sapporo i 1972 og vant hoppsportens mest overraskende gullmedalje.
De sterkt variable forholdene i bakken gjorde konkurransen urettferdig. De fleste hopperne hadde store problemer med å kontrollere svevene sine. Storfavoritten Walter Steiner fra Sveits landet på 94 meter.
Slo favoritten med 17 meter
Så kom den ukjente polakken flaksende i vindkulene. Fortuna ble – rettere sagt – tatt av vinden og «blåst» bokstavelig talt i bunnen av unnarennet. Han landet på hele 111 meter – 17 meter lenger enn Steiner. Publikum visste ikke hva de skulle tro, og rutinerte TV-kommentatorer slet med å forklare sensasjonen. Ikke alltid lett å være ekspert, når en ukjent hopper bakken ned!
Med et hopp på 107 meter var østtyskeren Manfred Wolf den eneste som kom i noenlunde kontakt med Fortuna i første omgang.
Andre hoppere i favorittgruppen – tsjekkoslovaken Jiri Raska, russeren Gary Napalkov og finnen Tauno Käykhö – ble alle slått med 12 meter. Ingolf Mork som var Norges OL-håp, ble slått med 23 meter av polakken i første omgang. Tidligere i sesongen hadde Mork vist sin klasse ved å vinne den tysk-østerrikske hoppuken.
I de vanskelige forholdene varierte også dommerkarakterene merkbart. Hopperne visste ikke om de skulle le eller gråte. Det meste var tilfeldig.
Slo av 23,5 meter
I andre omgang hadde bilmekanikeren fra Zakopane et uvant og ukjent forventningspress på seg. Unggutten som først ikke ble tatt ut på Polens OL-lag, skulle hoppe for gullmedaljen. Men han kunne naturligvis ikke ha samme porsjon flaks i to omganger på rad.
Fortuna hoppet da også helt ordinært – slo av hele 23,5 meter, landet på 87,5 meter og fikk stilkarakterer på 16. Takket være det fantastiske førstehoppet lå presset fortsatt på konkurrentene.
Tre mann var heldig med vinden. Steiner hoppet 103 meter, østtyskeren Rainer Schmidt 101 meter og Käykhö 100 meter. Og bingo-rennet ble historisk jevnt. Finnen var bare 0,7 poeng bak vinneren sammenlagt – uten å få medalje. Polakken vant med minste margin.
Sluttresultater: Gull: Fortuna (219,9 poeng), sølv Steiner (219,8), bronse Schmidt (219,3), nummer fire Käykhö (219,2).
Den norske innsatsen sto i stil med vindkulene: 15. Fridtjof Prydz, 28. Ingolf Mork, 34. Jo Inge Bjørnebye, 37. Bjørn Wirkola.
Ble drosjesjåfør
Fortuna som ble sjettemann i normalbakke, klarte aldri å følge opp seieren fra Sapporo. Han vant aldri et stort renn senere. I 1974 sikret han seg andreplassen under et renn i Zakopane – bak Henry Glass, men foran verdensmesteren Hans Georg-Aschenbach.
To år senere var det slutt. Han klarte ikke kvalifisere seg til det polske OL-laget i Innsbruck 1976 og la hoppskiene på hylla. I stedet etablerte Fortuna seg som drosjesjåfør.
Men OL-gullet kunne ingen ta fram ham. Fortuna hadde 18.plass som beste prestasjon i et internasjonalt renn før OL 1972. 6. mars i år fylte polakken 63 år.
Wojciech Fortunas fantastiske gjennombrudd ble ikke den siste polske hoppsensasjonen. Nesten like overraskende var det at 19-årige Adam Malysz vant i Holmenkollen i 1996 og den tysk-østerrikske hoppuken i 2000/2001. Men Malysz ble en maktfaktor i mange år etterpå. Ikke minst gjennom fire VM-gull, tre OL-sølv og fire totalseirer i World Cup.