Grunnet den nordiske konferansen på Åland i august, fant styret det fornuftig å arrangere en sommeravslutning som et utvidet medlemsmøte med ledsagere i UBC-lokalene på Ullevaal stadion.
Det startet med lunsj i UBC-restauranten og deltakerne fikk bekreftet ryktet om at lunsjen der er smakfull og 48 deltakere så ut til å nyte den.
Deretter vandret vi noen få meter i retning UBCs resepsjon og møterommet «Solskjær».
Innledningsvis meddelte leder Per Wright det triste budskapet om Tormod Moums bortgang.
Andreas Morisbak orienterte kort om Ålandsturen der 50 deltakere var påmeldt og der et informasjonsskriv om turen ville bli tilsendt deltakerne i månedsskiftet juli/august.
Så ble opptaket av to nye medlemmer markert på tradisjonelt vis med utdeling av slips og merke:
Dermed var det klart for dagens foredragsholder:
ARNE KVALHEIM
Arne som toppidrettsutøver. Han har vunnet 11 NM fordelt på 4 løpsøvelser (800 m, 1500 m, 500m, terrengløp). Kongepokalvinner (1969) og har deltatt i EM og OL. Arne er leder av årets Bislet Games som ble arrangert for 50. gang torsdag 11.juni.
Foredragstittel:
«Bislet, Norges mest kjente og tradisjonsrike idrettsanlegg- og
Bislet Games 50 år»
Arne knyttet sitt foredrag til en rikt illustrert power point. I det følgende en punktvis gjenvisende av historien.
– Bislett Alliansen – 50 år på Bislett – Norges viktigste stadion. Kåret som et av verdens 10 beste idrettsanlegg av amerikanske Sport Illustrated i 1999.
– «Bi-så-lidt»> Bislett. Dette var en «kneipe»/vannhull for hester, som lå ved siden av middelalder veien fra Gamle Aker Kirke til Frogner. Bislett-bekken er antakelig det første som er navngitt etter denne kneipa.
– Bisletts «far»: Martinus Løhrdahl. Stort press på kommunen for å skaffe byens ungdom idrettsplasser. Oslo kommune kjøpte området i 1889 for å skaffe byens østlige deler en idrettsplass. Martinus Lørdahl var initiativtaker. Han var idrettsmann i mange foreninger og idretter: Skøyteløp, fotløp, svømming og turn. Verdensrekord i sommer og vinteridrett. Idrettsplassen Bislett ble åpnet i 1908.
– De første årene var det en enkel idrettsplass med en løpebane på 300m i omkrets. Garderober og restaurant. Restauranter og idrett hørte sammen i pionerårene. Idrettsklubbene var en blanding av idretts- og selskapsklubber.
– Tjalve utmerket seg med kombinasjonen idretts- og selskapsklubb, ved stiftelsen i 1890.Friidrett, skøyter og fotball var de første aktivitetene. Arrangerte landskamp i fotball mot Sverige i 1913 (1- 1).
– I 1922 åpnet så det som ble Bislett Stadion. Det ble bygget klubbhus og tribuner. Arkitekt var Ole Sverre. Hele banen hadde grusdekke og 400 m løpebane. Hovedaktiviteter var friidrett, fotball og skøyter. Tjalve arrangerte den første Holmenkollstafetten fra Bislett i 1923 og arrangøren vant. Skøytebane for bydelen.
– Arbeidernes Idrettsforening (AIF) på Bislett. 1930 årene: AIFs storhetstid med Bislett som deres hovedarena. AIF arrangerte masseidrett for arbeiderklassen som motpol til borgerlig elite-/konkurranseidrett. Ulike idrettssamlinger, masse-oppvisninger i gymnastikk i AIFs regi var hyppig arrangert på arenaen. Boksing var også en populær AIF idrett på Bislett som arrangerte landskamper i fotball og friidrett her.
– ISU og arbeiderklasse-mesterskap. Arbeider EM og VM på skøyter. AIF arrangerte VM i 1935, samme helg som ISUs VM gikk på Frogner. Stor interesse og fullt på Bislett fordi Bernt Evensen hadde meldt overgang til AIF.
– Ny stadion 1940. De gamle tribunene fra 1922 ble revet i 1938 og erstattet med funkis betongtribuner. Gressmatte og forbedringer av klubbhuset og hovedtribunen. Arkitekt var Frode Rinnan. Han var trønder, murer og studerte ved NIH. Samarbeidet senere nært med Rolf Hofmo og var leder for sosialistiske arkitekters forening.
– Frode Rinnan – Hofmos OL arkitekt. Var mannen bak følgende byggeprosjekter: Bislett Stadion, Holmenkollbakken, Jordal Amfi, Frognerbadet, Njårdhallen, ellers samfunnshus og svømmehaller, Lambertseter drabantby og universitetsområdet på Blidern.
– Andre Verdenskrig 09.04.40 > 08.05.45: Idrettsboikott. Lite aktivitet under krigen, men noen nazifiserte idrettsstevner og fotballkamper. Svært få tilskuere.
– Norges Idrettsforbund anno 1946: Arbeidernes Idrettsforening og Landsforeningen for idrett ble til Norges Idrettsforbund. Vedtaket om samling ble gjort i 1940, men utsatt på grunn av krigen.
– To gigant arrangementer rett etter krigen. Norge var «sulteforet» på idrett under krigen, derfor ble det stor aktivitet i årene etter krigen. Landskamper i friidrett, fotball, internasjonale skøytemesterskap, boksing og Holmenkollstafetten samlet fulle tribuner på Bislett. To arrangementer skilte seg ut: Europamesterskapet i friidrett i 1946 og Olympiske vinterleker i 1952.
– EM i friidrett i 1946. Stort at Norge fikk og ville påta seg dette store arrangementet så snart etter krigen. 20 nasjoner deltok. Sovjet med i internasjonal idrett for første gang. Mesterskapet ble dominert av engelske, svenske og finske løpere for menn og sovjetiske kvinner. Emil Zatopek første gang i Norge (nr. 5 på 5000 m.) Norge med Godtfred Holmvang fra Bærum tok gull i ti-kamp. Haakon Tranberg fra Kristiansand tok 2 sølv (100 og 200 m). Stein Johnsen fra Tjalve ble nr. 6 i diskos.
– OL- 52 og Rolf Hofmo. Statsminister Einar Gerhardsen og Norges Idrettsforbunds formann og nestformann Olav Helset og Rolf Hofmo ble i 1946 enige om at Oslo skulle søke om OL i 1952. Rolf Hofmo ble leder i Oslos OL komite og leder for anleggskomiteen.
– Olympiske leker 1952. Diskusjon om lokalisering av hoved stadion (Åpningsseremoni). Tre alternativer: Ny stadion på Kringsjå (Hofmos alternativ). Stadion med plass til 60.000 tilskuere. Hofmo ønsket start for langrenn på denne stadion. Ullevål stadion – sterkt framhevet av kretsen rundt Dagbladet med sportsredaktør Jørgen Juve (tidligere Lyn spiller), Lyn (som eide Ullevål stadion) og alle andre hatere av Hofmo. Frogner stadion – Norges Skøyteforbunds alternativ. Bislett ble kompromisset.
– Olympiske leker 1952. God spredning av idretten: Oslo vest – skiøvelsene. Oslo øst – hockey. Oslo sentrum – skøyteøvelsene. Fulle hus på Bislett alle 4 hurtigløpsdager. 33 nasjoner deltok. Tyskland med for første gang etter den 2. verdenskrig. Hjallis ble legendarisk i Oslo OL 1952 med sine 3 gull.
– Skøyter på Bislett: 13 VM. Første i 1925 (Clas Thunberg, Finland vant), siste VM i 1983. Nordmenn har vunnet 3: Per Ivar Moe var førstemann i 1965 og Rolf Falk Larsen sistemann i 1983. 10 EM: Første i 1951, siste i 1986 (4 norske vinnere). 12 distanse verdensrekorder på skøyter: Den første i 1929, Oscar Mathisen på 1000 meter 1.31.5, som profesjonell. Den siste av Thomas Gustavson på 10.000 meter i 1982 (14.23.59). 8 nordmenn med distanseverdensrekord. 6 sammenlagt verdensrekorder: Den første Fred Anton Maier i 1964 og den siste Eric Heiden i 1979. Bislett nedlagt som skøytebane i 1986.
– Fotball på Bislett. Første landskamp mot Sverige i 1913 (1-1). Landslagets største seie i 1948 mot USA (11-0). Vålerenga, Skeid og Frigg spilte alle hjemmekampene på Bislett i 1950, 1960, 1970 årene da alle tre var i toppdivisjonen i norsk fotball. VIF fram til år 2000. Flyttet til Ullevål. Lyns hjemmearena i dag.
– Friidrett på Bislett. Thorshaug Idrettsforening hadde i tiden 1923 – 1940 internasjonale friidrettsstevner hvert år, kalt «Amerikaner stevner». Den første verdensrekord ble satt i 1923 på 500 m, av en nederlender Adrian Paulen (ikke skøyter, men friidrett). Neste verdensrekord ble satt av en nordmann, Charles Hoff i stav på 4,30 m i 1925. Deretter ble det satt 4 verdensrekorder i friidrett før krigen. Den mest oppsiktsvekkende var Forrest Towns 13,7 på 100 meter hekk i 1936. Banen fikk internasjonalt ry for å være særdeles rask. Det er totalt satt 69 verdensrekorder på Bislett. 11 norske verdensrekorder: 1000 m, 3000 m, 5000 m og 10.000 m, stav slegge og spyd for menn og kvinner. Store internasjonale stevner i 1950 åene med idrettslagene Thorshaug og Tjalve som arrangører – ble kalt «Amerikaner stevner». De store norske profilene i 1950 årene va Sverre Strandli (slegge) og Audun Boysen (løp). Store utenlandske navn: Roger Moens, Gunnar Nielsen og Her Elliot.
– Friidrett på Bislett forts. I 1960 årene var der BUL, Tjalve og Vidar som ble arrangører av internasjonale stevner. Norges Friidrettsforbund med landskamper som for øvrig var populære arrangementer medopptil15 – 20.000 tilskuere særlig mot Sverige. I 1965 fylte idrettsklubben Tjalve 75 år og arrangerte et stort 2 dagers internasjonalt stevne 7. og 8. juli. Ronald Clarke fra Australia satte en fantastisk verdensrekord på 10. 000 m ved å slå den gamle rekorden med hele 34 sekunder foran over 20.00 entusiastiske tilskuere.
– Bislett Alliansen stiftet i 1965. Tre ulike idrettslag gikk sammen for å dele risikoen ( og noe få ganger overskuddet) ved internasjonale friidrettsstevner: BUL som står for Bonde Ungdoms Laget var solid plantet i norsk bondebevegelse. Nøkkelpersonene i 1965 var Arne Haukvik og Målfrid Kuvås. Idrettsklubben Tjalve hadde geografiskplassering på Frogner, Majorstua området og var typisk «borgerlig» med stort innslag av studenter. Nøkkelpersonene i 1965 var Audun Boysen og Ole Petter Sandvik. Sportsklubben Vidar som opprinnelig var en AIF klubb og hadde tilhold på Jordal og Kampen området. Nøkkelpersoner i 1965 var Alf Hole og Gunnar Engebretsen.
– Første internasjonale stevne i Alliansens regi ble holdt 14. juli 1966. Siden har Alliansen holdt stevner hvert år – i begynnelsen 2 stevner per år, seinere 1 per år. Mange verdensrekorder. Norske vinnere. Exxon Mobil Games siden 1987. Diamond League 2010. TV sendinger til over 150 ulike land: ABC (American Broadcast Corporation) fra 1974. TV i Norge og Europa fra Golden Four avtalen 1993.
– De første årene: Ron Clarke det store trekkplasteret. Ingen TV. Billettinntekter viktigste inntektskilde fram til 1993. Uoffisielle startpenger største utgiftspost.2 stevner per år. Mellom 10.000 – 20.000 tilskuere. Ganske amatørpreget. Arne Haukvik, mannen med stråhatten og jordbærfest i hagen.
– Kampen om et moderne Bislett. Ingen stor politisk strid om moderniseringen. Motstand fra enkelte selvoppnevnte kulturpersonligheter. Arkitekt firmaet C.F. Møller i København vant arkitektkonkurransen. Åpnet i 2005. Fullført innen byggebudsjett og tidsramme. 15.400 plasser for idrett (alle sitteplasser). 17.000 for konserter. Bislett klar i 2005.
– Bislett Alliansens ulike dominanser: Grete og Ingrid. Spydkastere fra Norge, Tsjekkia og Finland. Den «norske gullalder». Sprintere fra USA og Jamaica. Sebastian Coe – en av Bisletts største helter og beste venner. Løpere fra engelsktalende land. Afrikanske løpere.
– Stevnedirektørene – fra amatørskap til profesjonalisme: Fra Arne Haukvik til Svein Arne Hansen og til Steinar Hoen.
– Utfordringer i tiden framover: Eierne (klubbene) – fortsatt interessert i å ta risikoen? Fortsatt IAAF støtte. Fortsatt støtte i det lokale forretningsmiljøet (sponsorer). Bedre støtte fra Oslo Kommune. Gode norske utøvere. Interesse blant publikum.
– Vi takker Arne så mye for et interessant og meget informativt foredrag på et gunstig tidspunkt!
Petter Riiser hadde klargjort NIV-NYTT nr. 3 i forkant av samlingen – og det ble delt ut til deltakerne.
Andreas Morisbak
Referent