Mariehamn på Åland 21. – 23.08 2015

IDROTTSLEDARSENIORERNAS NORDISK KONGRESS 21. -23. 08. 2015, MARIEHAMN, ÅLAND

Reisen til

I god tid før flyavgang fra Gardermoen torsdag 21. august kl. 09.20 til Arlanda var 49 NIV-veteraner og ledsagere, blide og forventningsfulle, klare for vår nordiske utflukt til Åland, et «land» de fleste av oss ikke hadde besøkt før. Bagasje «droppen» gikk smertefritt – tror jeg –og alle fant sin plass i flyet som var ganske fullt.
På Arlanda ventet en forhåndsbestilt buss for å bringe oss ca. 10 mil nord-østover til Grisslehamn der en ferje skulle bringe oss videre over til Åland. Ca. på halvveien dit gjorde bussen en sving inn i hva som faktisk kan karakteriseres som «svarteste skogen» – og noen av oss lurte på om den forhåndsbestilte lunsjen gikk fløyten. Men, nei da, etter en stund åpnet landskapet seg og bussen parkerte på en fin gård. Vi var kommet til Sundsta Setteri i Norrtälje og vi ble tatt imot og hilst velkommen av bonden/sjefen selv som kunne fortelle at dette var et familieforetak der både jakt, golf og andre aktiviteter ble tilbudt for ulike opplevelser.
Og så var det selvfølgelig et serveringssted med det spesielle navnet «En liten smula» som vakte en viss nysgjerrighet. Men det var så visst ikke smuler som ble servert, men god, solid hjemmelaget svensk kost som smakte utmerket i et utmerket vær som ble en tilleggs nytelse i utedelen av spisestedet.
Mette og fornøyde inntok vi bussen og satte kursen mot ferjestedet der vi måtte være senest kl. 14.00 for å installere oss på ferja som gikk kl. 15.00. Ferja var stor og det var mange passasjerer som kunne velge hvor de ønsket å slå seg ned etter hvilke tilbud/service en ønsket.
Ferja la til kai i Eckerö og en ny buss brakte oss til bestemmelsesstedet, Mariehamn, eneste by på Åland og således også hovedstaden.
Tidlig på kvelden, som egentlig ble litt senere fordi vi måtte legge til en time, var vi på plass på seminarhotellet Arkipelag som holdt god standard.
Fredag formiddag – til egen disposisjon
De fleste benyttet anledningen til å spasere og se seg rundt i Mariehamn, hvilket også været i høyeste grad innbød til.
Reisekomiteen mente det kunne være hyggelig å samle «flokken» til felles lunsj som en «avslutning på fristunden» – og den ble både god og hyggelig på restaurant Indigo – 100 meter fra hotellet.

Program

Den nordiske kongressen ble arrangert av Finlands Idrottsledarseniorer i samarbeid med Ålands landskapsstyrelse og Ålands Idrott.

Fredag 21.08

Ankomst og innkvartering i hotellet
Kl 16.00 Åpning av konferansen og informasjon om Ålands selvstyre og historie, Landskapsstyrelsen
Kl 19.00 Velkomstmiddag i hotell Arkipelag

Lørdag 22.08

09.00 – 12.00 Seminar
Tema I: «Internationella Idrottstävlingssystem»
– World Master Games, CEO Jens Holm
– Small Iland Games, ordförande Jörgen Pettersson
– Friidrottens VM för seniorer, verksamhetsledare Vessa Lappalainen
Tema II: «Samhällets stöd till idrottsföreningar»
Norge, emeritus professor Hans B. Skaset
Sverige, ledande jurist Christer Pallin
Danmark, ordförande Mogens Jung
Finland, ordförande Kerstin Ehnholm
12.00 – 13.00 Lunsj i hotell Arkipelag
13.00 – 17.00 Guidad rundtur på Åland: Ålands Idrottscenter, Kastelholms slott, Jomala kyrka
18.30 Avfärd från hotellet til festmiddagen i restaurang Smakbyn

Søndag 23.08

09.30 Avfärd från hotellet til Sjöfartsmuseet
12.30 Lunsj i hotellet

Hemfärd

 

Åpning av konferansen og informasjon om Åland
Åpningen fant sted i den bygningen Ålands landskapsregering holder sine møter – noen hundre meters spasertur fra hotellet.
Den finske lederen, Kerstin Ehnholm, ønsket oss velkommen til det stedet det første nordiske møtet blant idrettsveteraner fant sted for 35 år siden. Det var bare Sverige som hadde en stiftet veteranorganisasjon den gangen. Den er for øvrig snart 100 år. Etter hvert ble det etablert foreninger også i Finland, Danmark – og Norge. Hun takket for det fine opplegget i Gøteborg for to år siden og håpet på et vellykket arrangement i Finland/Åland regi.
To representanter fra Estland ble ønsket spesielt velkommen som «observatører» med tanke på etablering av forening i eget land.
Deretter fikk Idrettsminister Johan Ehn ordet. Han understreket betydningen av selvstyreordningen Åland har på linje med de andre nordiske land, likheter og ulikheter i Norden, folkehelsearbeidet, idrettsbevegelsen, internasjonale utfordringer, viktigheten av å inspirere den unge garde til å delta i ideell og frivillig virksomhet, eget pengespill der pengene går tilbake til idretten, hvordan få ungdommene til å velge idretten og få til en gunstig kobling mellom det nye og det gamle.
Sjef for Ålands idrett, Jani Westerlund, fulgte så opp med å fortelle om de mange mulighetene for idrett på Åland, aktivisering i mange varierte idretter, god anleggsutvikling i fotballbaner, en curling hall som ble bygd da det bare var 4 medlemmer, motorbane og Finlands største tennisanlegg. 900 lisensierte fotballspillere. Et herrelag i den finske toppligaen i mange år. Det samme også for et kvinnelag.
Mange utøvere kommer fra andre land for å trene på Åland som har ganske mange soltimer i året. En del fordeler med å være små. Mange foreninger, men idrettsforeninger i et flertall. 1,6 millioner euro av spillemidler (av totalt 70) går til idretten hvert år.
En kvinnelig guide ga oss et innblikk i Ålands historie og selvstyre. Hun begynte langt tilbake da det først var registrert folk på Åland, for 7200 år siden, kom raskt opp til 1800-tallet der både russere tyrkere, franskmenn og engelskmenn var involvert i diverse kontroverser rundt landet. Finland ble selvstendig i 1917. Det ble en disputt mellom Sverige og Finland i forhold til innlemmelse. I 1918 så det ut til at Åland skulle komme inn under Sverige, men Finland tilbød Åland selvstyre – og dermed ble det til det i 1921, men Finland har suverenitet over Åland. Deres parlament, Lagtinget, består av 30 personer som velges hvert fjerde år – og det var altså i «Självstyrelsegården» vi fikk denne informasjonen.
Det er 29.000 innbyggere på Åland – hvorav 11.000 i Ålands eneste by – som består av 6600 øyer i en viss størrelse og enda flere mindre, 16 kommuner der den minste har bare ca. 100 innbyggere. Ålandsgutter slipper militærtjeneste. Det betales kommunal skatt på 17,25 % og de har en representant i det finske «stortinget» som består av 200 personer. Åland har altså et selvstyrt landskap som hører til Finland. Åland har rett til å innstifte sine egne lover innen en rekke områder som utdanning, trafikk, helsevesen og næringsliv. Også økonomien er selvstendig. De har eget flagg som de fikk i 1954 og eget postverk som gir ut egne frimerker. Selvstyredagen feires 9. juni. Språket er svensk. Sjøfarten er den viktigste næringen og gjennom den har Åland hatt tette kontakter til omverdenen i århundrer. I dag velger også mange å flytte til Åland fra andre land både i og utenfor Europa.
Åland ansees som et ganske unikt land fordi selvstyret har bestått over så lang tid, at løsningen er framkommet uten væpnet konflikt og at Åland både er selvstyrt og demilitarisert.

 

SEMINAR LØRDAG

Tema I: Internasjonale idrettskonkurransesystem
– Small Island Games, ved CEO Jens Holm
Slagord: Sport for all – Sport for life. The IOC sport for all comission. Non profit. Self funded. Har sin base i Lausanne. Medlem av International Sport Federation. 22 medlemmer og 9 assosierte. Formål: Gi den olympiske bevegelse support og promotering.
Fundamental ide: Multinasjonale og multisport arrangementer for voksne utøvere. Master event. World master games. Winter world master games.
25.000 utøver fordelt på 30 idretter. 70 arrangementer, 10 dagers og 20 dagers. 4000 deltakere i vinterarrangementene, 20 arrangementer, 9 dagers.
50 % av utøverne er under 50 år. Et gjennomsnitt på 39 år. Relativt høy innkomst – betaler selv. De fleste bor på 5 stjernes hoteller. 50 % har med seg hustru eller flere familiemedlemmer. De oppholder seg omkring 14 dager i tilknytning til arrangementene. Samarbeider med IOC i forhold til arrangementer.
Mener at Master games har en viktig funksjon i idrettssammenheng og at det er muligheter for videre utvikling i framtiden.
– Small Iland Games, ved ordförande Jörgen Pettersson
Fra visjon til suksess. Internasjonal Island Games fra 1985. 18 godkjente idretter. Har egen hjemmeside. Bringer idrettsutøvere på øyer rundt i verden til idrettsarrangementer. I 2015 har det vært et arrangement på New Jersey med 8000 deltakere, mest unge – og med slagordet «Time to shine». Konkurrerte i 14 idretter.
Ble etablert i på Isle of Man i 1985 – 15 øyer, 7 idretter og 700 deltakere. Utviklet idretter som passer for øyer og en forening ble stiftet. Arrangement på Guernsey i 1987 med 9 idretter og vel 100 deltakere.
24 medlemsøyer. Litt overraskende 2 fra Norge også, Freia og Hitra! Et styre på 6 personer. Hovedkontor på Isle of Man. 18 idretter. 16 arrangementer over hele verden. Prins Edward på besøk i Ålesund. Net West sponsor fra 1999 og førte til en mer profesjonell aktivitet. En sum på 150.000 fordeles til hver av øyene.

 

– Friidrettens VM for seniorer, ved Vesa Lappalainen (leder i Finish Master Athlete Association)
Arrangerer friidretts VM for seniorer på alle nivåer over 35 år (i Finland 30 +). Aldersgruppe for hvert 5 år. I EM og VM bestemmes gruppe etter fødselsdato, i Norden fødselsåret. IAAFs regler gjelder, men spesiell høyde på hinderne i hinderløp og vektene på kastredskapene.
World Masters Athletics registrert i Sverige i 1977. Første VM i Toronto i 1975. I Lyon 2015. Mesterskap i utendørsidretter i ujevne år og i innendørsidretter i jevne år. Mesterskap i nordiske land bl. a. i Göteborg 1974 og Åbo 1991.
Første European Masters Athletics registrert i Italia 1978.
Nordisk samarbeid gjennom en egen komite. Stiftet i Stockholm 1980. I Finland en selvstendig forening stiftet i 1971 som veteranidrett. I 2013 Idrettsforbund for voksne. Mesterskap i friidrett, ski og skøyter. Omtrent 30 lokale konkurranser pr år og 5-10 treningsleire pr år. Friidrettskoler for voksne. Mosjonsidrett og involvering i helseivaretakelse politisk.
Slagord: Idrett for hele livet.

Tema II: Samfunnets støtte til idrettsforeninger
– Norge, ved Hans B. Skaset
Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komite (NIF). Stiftelsesår 1861 (NOC 1996, IPC 2003, Spe Olympics 2015).
NIF omfatter i dag Idrettsstyret (med sentraladministrasjon i Oslo), 54 særforbund (hovedsakelig i Oslo), 19 idrettskretser (fylkesbasert), 370 idrettsråd (kommunebasert) 11.400 1drettslag hvorav 7950 ordinære idrettslag og 3450 bedriftsidrettslag. Ca. 80 % av ordinære idrettslag er spesialidrettslag. 2 240 143 medlemmer (2014).
Samlet til idrettsformål over KUD: Idrettslag i kommunene m. m. 1130 millioner, nasjonalanlegg 82 millioner, forsknings- og utviklingsarbeid 27 millioner, spesielle aktiviteter 94 millioner (antidoping og kampfiksing 39 mill.), NIF 636 millioner, lokale lag og foreninger (LAM) 294 millioner. Samlet til idrettsformål i 2015 – 2263 millioner, hvilket utgjør 64 % av overskuddet av Norsk Tippings virksomhet i 2014.
Driftsstøtte fra staten gjennom overføringer fra KUD til NIF 2015: Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt 130 millioner, grunnstøtte særforbund 232 millioner, barn, ungdom og bredde 146 millioner, toppidrett 128 millioner. Samlet overføring til NIF 2015 636 millioner. Tilskudd til lokale lag og foreninger 294 millioner.
KUD til idrettsanlegg i kommunene 1060 millioner. Midlene fordeles etter søknad fra kommunene gjennom fylkeskommunene til departementet. Tilskuddssatser etter anleggstype og kostnad. Maksimumsbeløp, ventelister, «etterslep». Ordningen har fungert siden 1948.
Tilskudd fra KUD til lokale lag og foreninger (LAM): Samlet overføring 2015 294 millioner. Ordningen innført i 2000. Minimum 10% av KUDs midler til idrettsformål skal gå til LAM. Midlene skal fremme frivillig innsats, likestilling og mulighetene for utøvere med spesielle behov.
I 2010 vedtok stortinget at frivillige organisasjoner kunne søke om å få kompensert utgifter til merverdiavgift, momskompensasjon, ved kjøp av varer og tjenester. Stortinget bevilget 1200 millioner kr. til ordningen i 2015. Av dette beløpet mottok idretten samlet 446 millioner kr. Idrettslagenes andel utgjorde 316,5 millioner.
Grasrotandelen ble lansert i mars 2009. Ordningen gir spillere hos Norsk Tipping mulighet til å gi 5 % av spilleinnsatsen direkte tik sitt (et) lag / sin forening. I 2009 ga ordningen 210 millioner kr. til frivillige lag / foreninger. I 2014 var beløpet 357 millioner. Idrettslag fikk et tilskudd på 222 millioner kr (62 %) av Grasrotandelen for 2014.
Sammendrag statlig økonomisk støtte (for ett år, basert på tall fra 2014 og 2015): Idrettsanlegg i kommunene 1.060 millioner, tilskudd lokale lag og foreninger 294 millioner, momskompensasjon (2014) 316 millioner, grasrotandel (2014) 222 millioner. Samlet beløp for ett år 1.892 millioner.
Kommunal investerings- og driftsstøtte (2014): Brutto investeringsutgifter for kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg – 2 milliarder kr., netto kommunale driftsutgifter idrett – 891 millioner kr., kommunale tilskudd til frivillige lag og foreninger – 542 millioner kr. Av søknadstall for 2015 (KUD) framgår kommunale investeringer på ca. 3 milliarder kr.
Samlet offentlig støtte: Fra staten til investeringer i og drift av lokale idrettsanlegg, samt driftsstøtte til lag og foreninger – 2 milliarder kr. Fra kommunene (428) til investeringer og drift av idrettsaktivitet – 3 milliarder kr. Samlet årlig bidrag (2014) – 5 milliarder kr.
Om frivillighetspolitikken: En sterk sivil sektor har en avgjørende betydning for å sikre frihet, mangfold og maktbalanse i samfunnet. Kultur, idrett, frivillighet er i dag et samordnet politikkfelt under KUD.
I Norge er den politiske og økonomiske støtten til idrettsformål vokst markert i senere år og har nådd et betydelig nivå.
I Norge støtter staten og kommunene lokalidretten med betydelige økonomiske bidrag. Uten denne støtten ville det lokale idrettslivet utarmes. Overliggende idrettsorganisasjoner har i liten grad betydning for daglig, lokalt idrettsliv.
– Sverige, ved Christer Pallin
Riksidrottsförbundet med 71 særforbund, 20.000 foreninger med supplerende enheter som DF, SOK, Sisu, Sisu D, SFD har ca. 3 millioner medlemmer, 75.000 ledere, 250 idrettsgrener. 90 % av alle ungdommer har noen gang vært med i en idrettsforening. 52 % av 13-20 åringer trener og konkurrerer i en idrettsforening.
Den typiske idrettsforeningen: Nesten halvparten av idrettsforeningene har færre enn 100 medlemmer og over 80 % har færre enn 400 medlemmer. Det vanligste er en omsetning mellom 100.000 og 250.000 kroner. Bare knapt en femtedel kommer opp i en million. 85 % av foreningene bedriver barn- og ungdomsvirksomhet, mens vel tre fjerdedeler ha breddevirksomhet for voksne på programmet. Bare hver femte forening bedriver hva de selv definerer som eliteidrett.
Idrettens finansieringskilder: Den offentlige sektoren gir virksomhetsstøtte, prosjektstøtte og anleggsstøtte. Den private sektoren med sponsormidler, tilskuerinntekter samt spill og lotterier. Den frivillige sektoren med medlemsavgifter, frivillig arbeid /tid og gaver.
Samfunnsstøtte til idretten gjennom statsstøtte, kommunal støtte (290 kommuner) og regional/Landstings støtte.
Statens støtte til idretten i forhold til den nasjonale idrettspolitikkens tre grunnsteiner: 1. Oppmuntre og gi muligheter til menneskers mosjon og idrett med hensikt å fremme en god folkehelse. 2. Støtte gis til en fri og selvstendig idrettsbevegelse bygd på ideelt engasjement og som bedriver en bred virksomhet, som verner om god etikk, som gir like forutsetninger for kvinner og menn, som arbeider aktivt for integrering samt verner om demokratisk fostring. 3. Godta at idretten til en viss grad er kommersiell underholdning som gir mange mennesker adspredelse og glede.
Idrettsbevegelsen bør selv legge målene for sin virksomhet. Staten skal bare angi den hensikten staten har med sine bidragsytelser.
Riksidrottsförbundet (RF) fordeler statsstøtten – myndighetsoppgave, gjennom en forordning fra 1999 som inneholder forskrifter om statsbidrag til idrettsvirksomhet som er førende for RF og inneholder følgende punkter: Definisjoner, hensikten med statsbidraget, forutsetninger for statsbidrag, beslutninger om statsbidrag, dokumentasjon, tilbakebetaling og krav, forvaltningslovens tillempning.
Statens hensikt med sin økonomiske støtte til idretten er: Å bidra til utvikle barns og ungdoms interesse for idrett. Bedrive idrett ut fra et barnerettighetsperspektiv, blant annet gjennom å øke barns og ungdoms innflytelse over og ansvar for sin idrettsutøvelse. Gjøre det mulig for alle mennesker å utøve idrett. Bidra til å vekke et livslangt engasjement for idrett og dermed fremme god folkehelse. Legge virksomheten til rette slik at jenter og gutter respektive kvinner og menn gis like forutsetninger for å delta i idrett. Fremme integrasjon og god etikk og aktivt motvirke doping innen idretten.
Statsbidrag kan også gis for å støtte virksomhet som styrker idrettsutøveres internasjonale konkurransekraft.
Idrettsstøttens utvikling 2000 – 2014: Statstilskuddet var konstant på i overkant av 400 millioner fram til 2009. I 2010 steg det til 1200 millioner og i 2011 til 1700 millioner som også var summen i 2014. Spillemidler utgjør den andre store andelen av støtten og var også den største andelen fra 2003 til og med 2009. Samlet toppet sum ble nådd i 2008 med en sum på 1982 millioner fordelt på fra staten 446 millioner, spillemidler 1982 millioner og SISU 142 millioner.
I 2014 var den totale summen 1866 millioner fordelt på 1705 millioner fra staten og 161 millioner fra SISU. Staten har altså i stor grad kompensert for frafall av spillemidler.

Fordelingen av statsmidlene innen RF: SF-støtte 300 millioner (17 %), LOK-støtte 600 millioner (35 %), Idrettsløftet 500 millioner (29%), Landslag 45 millioner og SOK/Paralympics 46 millioner (14%), Riksidrettsgymnasene (2%), Antidoping (2%), Forskning CIF (1%)
Fordeling av statsstøtten innen SISU (totalt 165 millioner): 68 % støtte til distrikt og foreninger, 11 % til SF/MO, 9% til Bosön Idrettsfolkehøgskole, 2% til Riksidrettsmuseet, 4 % til Utbildningsmodulen, 9 % til øvrig virksomhet.
– Danmark, ved Mogens Jung
Finansiering av idrettsorganisasjoner i 2012: Team Danmark 102 millioner, andre kilder 34 millioner, totalt 136 millioner. Anti doping Danmark 5 millioner, andre kilder 5, totalt 10 millioner. Lokale og Anleggsfondet 51 millioner, andre kilder 17 millioner, totalt 68 milli0ner. Sport Event Danmark 20 millioner, andre kilder 1 million, totalt 21 millioner. Idrettens Analyseinstitutt 6 millioner, andre kilder 4 millioner, totalt 10 millioner. Hesteveddeløpssportens f-fond 98 millioner, andre kilder 0, totalt 98 millioner. Foreningsidretten: DIF 285 millioner, andre kilder 12 millioner, totalt 297 millioner. DGI 258 millioner, andre kilder 12 millioner, totalt 270 millioner. DFIF 39 millioner, andre kilder 13 millioner, totalt 52 millioner.
Nivå 2: Spesialforeninger/landsdelsforeninger: Kommuner 2 millioner, andre kilder 900 millioner, totalt 902 millioner.
Nivå 3: Idrettsforeninger: Kommuner 4.722 millioner, andre kilder 6.131 millioner, totalt 10.853 millioner.
Totalt 863 millioner fra Staten, 4.724 fra kommuner, 7.118 fra andre kilder og totalt 12.705 millioner.
Kommunenes finansiering av idretten fordelt på bidragsytere i 2012: Stadionanlegg, idrettsfasiliteter og svømmehaller 2021 millioner. Idrettsfasiliteter for barn og unge 773 millioner. Medlemstilskudd 286 millioner. Lokaltilskudd 562 millioner. Totalt 3.642 millioner.
Kommunenes samlede finansiering av idretten fordelt på anlegg og drift i 2012: Anlegg 1.080 millioner. Drift 3.642 millioner. Totalt 4.722 millioner.
Det samlede beløp fra Danske Spill og Klasselotteriet og fordelingen mellom mottakerne i 2012: Kulturministeriets andel 1392 millioner. Andelen til de faste mottakerne TD, DIF, DGI, DFIF, LOA. HFF 848 millioner. Andel til idrett på «aktstykkerne» 50 millioner. Totalt 1.715 millioner.
Fordeling av Kulturministeriets utdeling til de faste idrettslige organisasjoner i 2013: Danmarks idrettsforbund 299,2 millioner (20,53%). Danske Gymnastikk og idrettsforeninger 272,7 millioner (18, 71 %). Dansk Firmaidrettsforbund 40,7 millioner (2,79%). Team Danmark 90,5 millioner (6,21%). Hesteveddeløpssportens Finansieringsfond 97,6 millioner (6,70 %). Lokale- og Anleggsfondet 87,0 millioner (5,97%).
Fordeling av midler til idrett fra det kulturelle aktstykke i 2013: Handicapidrett 11,65 millioner. Pulje til idrettspolitiske initiativ 6,30 millioner. Idrettens Analyseinstitutt 5.54 millioner. Kulturministeriets forskningspulje på idrettsområdet 4,90 millioner. Anti Doping Danmark 4,72 millioner. Dansk Skoleidrett 1,82 millioner. Pulje til sunnhetsfremmende initiativ 1.10 millioner. Sydslesvigs Danske Ungdomsforeninger 1,06 millioner. International Sport and Culture Association (ISCA) 0,88 millioner. Pulje til WADA (World Anti Doping Agency) 0,90 millioner. Idrettsrelaterte formål under rådighetspuljen 0,50 millioner. Idrettspriser 0,33 millioner. Brevduesporten 0,30 millioner. Totalt 40,00 millioner.
Staten og kommunene finansierer en meget betydelig del av idretten (tall fra 2012): Staten 863 millioner (6,8 %). Kommunene 4,724 millioner (37,2 %). Totalt 5,587 millioner (44 %). Idrettens egenfinansiering 7.118 millioner (56 %). Totalt 12.705 millioner (100 %).
Stigningstakten i Statens og kommunenes finansiering har vært betydelig fra 2004 til 2012: I 2004 Staten 701 millioner og kommunene 3.099 millioner, totalt 3,800 millioner. I 2012 Staten 863 millioner og kommunene 4.724 millioner.
Med tanke på danskenes idrettsvaner i dag og fordelingen mellom foreningsaktive, selvorganiserte og aktive i private idrettssentre, har Danmarks idrettsforbund og Danske Gymnastikk og idrettsforeninger formulert en ny ambisiøs nasjonal strategi under mottoet 25 – 50 – 75. som har som mål at det i 2025 skal oppnås en foreningsdeltakelse på 50 % samt at 75% av befolkningen skal være idrettsaktiv.
– Finland, ved Kerstin Ehnholm
Man beregner at ca. 10.000 idrettsforeninger er virksomme i Finland. Det største antallet utgjøres av små foreninger på helt frivillig basis oftest med bare en idrettsgren. Ca. 3000 foreninger utgjør en stamme i den organiserte virksomheten med større utviklingsmuligheter og kontinuitet i virksomheten. Kostnadene på over 2 milliarder euro for virksomheten dekkes i det alt vesentlige av utøverne selv eller dere foresatte.
Staten og kommunene er de viktigste offentlige instansene for støtte til idrettsforeningene. Statens økonomiske bidrag til idretten i Finland kommer fra overskuddet fra tippemidler som kanaliseres til mottakerne via undervisnings- og kulturministeriet. Idrettens del er litt i overkant av 25 % av det årlige overskuddet, Hvilket i inneværende år betyr ca. 150 millioner euro. Av dette er anslagsvis 27 millioner for bygging og vedlikehold av idrettsanlegg og 5 millioner euro i bidrag til idrettsforeninger. Ministeriet har i inneværende år etter søknader bevilget 470 foreninger virksomhetsbidrag eller bidrag i arbeidskraftfremmende formål, i gjennomsnitt 10.000 euro pr forening.
I Finland er det 317 kommuner. De bruker ca. 800 millioner euro til idrettsvirksomhet. Av dette går 200 millioner til idrettsanlegg, som foreningene kan utnytte gratis eller til subsidierte priser. Foreningenes virksomhetsbidrag er ca. 40 millioner euro. Av dette framgår at kommunene er den absolutt viktigste samarbeidspartneren for de lokale foreningene.
Staten, kommunene og idrettens takorganisasjon, Finlands Idrott, har alle uttalt behov av virksomhet rettet mot fysiske inaktive mennesker. Foreningene sees ofte som problemet, med tradisjonelle aktivitetsformer, medlemskap, krav til regelmessig deltakelse o.l. Samtidig kjemper foreningenes ansvarspersoner med økonomi, leder- og anleggsspørsmål samt nyrekruttering av frivillig administrativ hjelp. Over en million medlemmer krever sitt og foresatte «kjøper» tjenester for sine barn og ungdommer.
I nasjonale program skrives det at «målsettingen er å utvikle idrettsforeningenes virksomhet». I den anledning mener Kerstin at utviklingsarbeidet krever arbeide på lokalt nivå. Fungerende foreninger burde få ansatt en virksomhetsleder som kan ta hånd om det administrative. På nasjonalt nivå trengs det tiltak for å bygge og reparere idrettsanlegg samt en almen interesseoppfølging av gjeldende foreningers og utøveres virksomhetsforutsetninger.
Det er viktig å bevare den nordiske modellen innen idretten også i fortsettelsen.
Guidet rundtur på Åland
Lørdag ettermiddag var satt av til en rundtur med buss og med stopp og nærmere øyesyn på tre bestemte steder. Det første var i Godby og beskuelse av idrettssenteret der. «Verksamhetssjef» John Holmberg viste oss rundt og orienterte. Der var en innendørshall som var bygd allerede for 25 år siden, og som var en av fem store sportshaller på Åland
På 1980-tallet begynte en med såkalt sportsturisme på Åland, noe som førte til etablering av en god del ulike typer anlegg som har blitt attraktive for treningsaktivitet og treningsleirer for utøvere fra forskjellige idretter.
Det er billig å drive med idrett på Åland og noen steder er det gratis. Det er mange idretter å velge mellom. Fotball og innebandy er spesielt populært.
Det var en flott svømmehall med internasjonale mål på senteret og på deler av den var det lagt ut noen hindere for hindersvømming som i hvert fall var noe nytt for undertegnede.
I et «vandrarhem» i tilknytning til senteret kan de ta imot overnattinger og spesielt utover høsten er det mange overnattinger der.
Driver senteret som et selvstendig selskap.
Neste stopp var Kastelholms slott, en spesiell severdighet fra riktig gammel tid. Her gjengis enkelte punkter fra en tidslinje som gir et inntrykk av noe om denne bygningens historie:
– Nevnes som en borg i historien første gangen i 1388. Slottet var altså opprinnelig en forsvarsborg.
– 1500-tallet var det mest fargerike århundre i slottets historie med bl.a. kapring fra en fryktet dansk kaprer-kaptein, Søren Norby.
– Gustav Vasa viste personlig interesse for slottet og satte det direkte under kronen som et jaktslott i 1537.
– Siste striden om slottet sto i 1599. Admiral Joakim Scheel skjøt med tungt artilleri mot slottet under beleiring.
– I 1666 begynte hekseprosessene på Åland og de neste 10 årene ble 17 kvinner anklaget for trolldom. 7 av dem ble dømt til døden og henrettet. De anklagede kvinnene ble hentet til Kastelholm for ransaking.
– Det var mange forskjellige arbeidsgrupper representert på slottet: Slottsfogden, slottsskriveren, stallmester, baker, kokk, tømmermann, teglslager, «sälkarar» og knekter. Kvinnene hadde også sin leder som disponerte over flere piker. Alle som arbeidet på slottet hadde fri kost og de levde av kongsgårdens avkastning, fisket og selfangst.
– Utover 1700-tallet mistet Kastelholm mer og mer sin betydning og et forfall gjorde seg gjeldende. I år 1745 oppsto det en brann som ødela mye av slottet. Restaureringen av slottet etter brannen kom i gang på 1890-tallet og ble sluttført i 2001. Målet var å bevare slottet slik det var, beholde ruinkarakteren og anskueliggjøre de ombygginger i ulike stiler som ble gjort under veis den tiden slottet var i bruk.
En rundgang gjennom slottets ulike deler sammen med en guide var interessant.
Tredje stopp var Jomala kirke (St. Olavs kirke). Fordi selvstyret skulle feires dagen etter var kirken var pyntet med Ålands flagg i rødt, gult og blått.
Presten berettet om en nytenkende kirke som for øvrig var en såkalt korskirke
Pent pianospill fikk vi høre – og avslutningsvis kunne vi delta i salmesang: «Måne og sol, vatten och vind och barn skapade Gud. Himmel och jord, allting er hans. Herren vår gud vil vi takke».

Lørdag kveld tok bussen oss til restaurant Smakbyn, et hyggelig og romslig lokale der festmiddagen fant sted. 5 sangere (2 kvinner og 3 menn) skapte god stemning under middagen med sin spesialitet – sjømannssanger. Ut på kvelden viste et par av dem sprek folkedans også.
Johan Ehn fra den lokale foreningen på Åland var vertskap og ønsket velkommen. Som avslutning på middagen ble den tradisjonelle takkerunden fra de gjestende nasjoner utført.
Vår egen leder, Per Wright, avsluttet runden, med å ønske velkommen til Norge og Oslo for neste nordiske møte i 2017.

Museumsbesøk på søndag
Søndag formiddag var viet til museumsbesøk som fortonet seg sentralt for en nasjon omgitt av sjø på alle kanter – Ålands Sjøfartsmuseum.
Selve museet kunne vise fram deler av en båt fra eldre tider og ulike typer redskap og bruksgjenstander.
Det mest imponerende var imidlertid å rusle rundt på båten og utforske både lasterom, lugarer og navigasjonshytte på det eneste store 4-masters fraktseilfartøyet i verden som er bevart slik det ble bygd i sin tid. s/v Pommern var navnet på den 100 meter lange seilkolossen. Om bord fikk en et inntrykk av hvordan livet var for sjømennene under verdensomseilinger i begynnelsen av 1900-tallet. En film som gikk non stop levendegjorde dette ytterligere.

Hjemturen
Vi fikk tid til en kjapp lunsj på hotellet før en buss tok oss ned til ferjeleiet for om bord stigning på Eckeröferjen som skulle bringe oss til Grisslehamn for videre busstur til Arlanda.
I forhold til flyavgang var vi tidlig ute på flyplassen, men det så da ut til at ventetiden ble utnyttet på ulike positive måter.
Vel hjemme på Gardermoen takket vi hverandre for laget – og etter flere positive utsagn fra deltakere tror jeg nok vi må kunne konkludere med vi hadde hatt en fin tur på flere måter.

Andreas Morisbak
Referent