2023: Kim Peder Rismyhr, NRK

 

Kim Peder har laget programserien «Hodet i klemme», om en idrett – brytesporten – der han fokuserer på bryterne, trenerne og et miljø som var ukjent for de fleste – også innen idretten.

Han har levendegjort sporten i hele sin bredde med sterkt fokus på kampene og livet både på og utenfor brytematta.

Med seire og nederlag. Tårer, smil. Latter og glede.

Bryterne er blitt kjendiser og kjæledegger for et helt folk.

De er «gjenbrukt» i populære program som «Skal vi danse? Og i avisartikler med fokus på både utenforskap, mobbing og ensomhet.

Kim Peder har som sportsjournalist våget å gå utenfor det populistiske og det hverdagslige også for oss som følger norsk idrett tett.

Han har vist en egen evne til å lage engasjerende program fra idretter og aktiviteter som har vært usynlige for de fleste.

Han har vist en særlig omsorg for bredden i norsk idrett knyttet til både Special Olympics og Paralympisk idrett. Han vant Gullruten for programmet «Verdens vakreste leker» fra Special Olympics i 2019.

Kim Peder var også med på å lage programserien «Vitenskapen bak medaljen». Her forteller noen av våre fremste toppidrettsutøvere, i hvert sitt program, om hvordan de har brukt vitenskap for å nå sine mål.

Han har også laget serien «Min Idrett», der nærmere femti idretter fikk sine «Tre minutter med berømmelse».

Kim Peder Rismyhr begynte i NRK som tilkallingsvikar før han ble fast ansatt– og har med sine egne ideer gjort seg fortjent til heder og ære både i 2019, 2022 og i 2023. Han mottok i 2022 Gullruten for «Hodet i klemme» i kategorien beste «Karakterdrevne dokumentarprogram».

 

2022: Ole John Hostvedt, Laagendalsposten

 

Begrunnelse for tildelingen

Sportsjournalistene i lokalavisene er ofte noen skikkelige «slitere», som sjelden eller aldri får være med på de mest «glamorøse» begivenhetene utenlands, slik som journalistene i de store riksmediene får.

Ole John Hostvedt har dekket alt av sport og idrett i Kongsbergregionen i en mannsalder, og er faktisk medlem nr.2 i Norske sportsjournalisters forbund. Ole John er alltid positiv, om du hopper på ski, skyter på landsstevnet, svømmer på NM, eller går på ski i Holmenkollen. Han er der på en positiv måte. Skriver bra, tar gode bilder, og får alltid en sentral plass i lokalavisen. I tillegg er han meget raus med kollegaer både lokalt og nasjonalt.

Han er faktisk kanskje den mest typiske sportsjournalisten man kan tenke seg.

Ole John Hostvedt startet sin karriere i Laagendalsposten allerede i 1971. Da leverte han sin første artikkel som frilanser. Allerede på gymnaset tok han ansvaret for sportsdekningen i lokalavisen, og har siden jobbet i avisen bortsett fra to år i Drammens Tidende, fra 1977 til 1979.

For Ole John Hostvedt er det blitt en livsstil å følge idrettsutøvere på treninger og i mesterskap, uansett idrettsgren. Han er tiltede der det skjer når det skjer. Han teller ikke timer når han er ute og jobber, for dette er livet. Om det er helg eller seine kvelder, er Ole John på jobb.

I 2018 mottok han Kongsberg kommunes kulturpris for sin helt spesielle innsats innen sportsjournalistikk. «Han har bidratt sterkt til at idretten har blitt et kulturelt lim i lokalsamfunnet,» het det blant annet i juryens begrunnelse den gang.

Han har med stor kraft og engasjement satt søkelys på frivillighetens og idrettens store samfunnsmessige betydning. Alle idretter, utøvere på alle nivå, unge og gamle, topp og bredde har blitt løftet fram av journalistens brennende engasjement. Gjennom sitt arbeid har han bygget opp lokal identitet, bidratt til rekruttering, publikumsinteresse og frivillig engasjement.

En enestående journalist og en verdig vinner av Sportsjournalistprisen 2022.

 

 

2021: Arnfinn Johnsen, freelance

 

Begrunnelse for tildelingen

Sportsjournalistprisen ble innstiftet i 2008 for å fremme analyser og diskusjon av idretten i pressen. Juryen mener at årets vinner gjennom sitt arbeid har utført et viktig nybrottsarbeide for å gjøre parautøvere likeverdige med andre utøvere.

Prisvinneren gir i tekst og bilder et portrett av norske gullvinnere i Paralympiske grener. Boken BEST er en oppfølger av den tidligere utgivelsen GULL, der samme mann portretterer 115 norske gullmedaljevinnere i Olympiske Leker.

Vinneren tok selv initiativet til boken. Hensikten hans har vært å skape likeverd. Han har ønsket å hedre og synliggjøre paralympiske utøvere på lik linje med andre toppidrettsutøvere. I så måte er boken i tråd med visjonen i norsk idrett, om idrettsglede for alle og lik behandling av funksjonsfriske og mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Vinneren har kjørt 21 000 kilometer i bil gjennom Norge og møtt gullvinnere i paraidretten for å ta bilder og samle inn bakgrunnsstoff. Fokuset hans har vært å gjøre oss kjent med mennesket bak prestasjonene. I boken forteller han også om utøvernes idrettslige opplevelser, og gir oss innblikk i den paralympiske historien. Bildene, som er i sort-hvitt, gir boken et visuelt kunstnerisk uttrykk, og dermed en merverdi.

At han bli satt pris på også internasjonalt viser at han den 1. mai i år ble tildelt den gjeve europeiske prisen:

«European Portrait Book of the Year 2022”

 

 

 

2020: Jan Petter Saltvedt

 

Begrunnelse for tildelingen

Saltvedt har siden årsskiftet 2020 vært sportskommentator i NRK. Han har tidligere bla. vært vaktsjef i NRK Sport.

I idrettens verden er det viktig å kunne forklare sammenhenger innen idretten samt å kunne belyse forhold som ligger både i og utenfor rampelyset.

Jan Petter Saltvedt er en svært kunnskapsrik kommentator med godt kjennskap til nasjonal og internasjonal idrett. Som sportskommentator har han med stor innsikt kommentert sentrale idrettsbegivenheter og satt de i et samfunnsperspektiv.

Saltvedt har også svært god idrettshistorisk kunnskap. Han er en formidler av rang som gir oss minnerike historiske idrettsøyeblikk. Dette synes spesielt viktig i en tid hvor det er lite aktiv idrett å presentere.

Saltvedt beskrives som en analytisk og kreativ konseptutvikler. Han er flink til å finne de gode historiene, – ikke «bare» formidle dem.  Det gjelder også historiene om dem som ikke alltid plasserer seg i toppen av resultatlistene

 

 

2019: John Rasmussen

 

Innledning

Vi viser til innledningen i prisens vedtekter: «NIV deler ut en hederspris til en norsk journalist som har gjort en særlig fortjenstfull innsats for utviklingen av journalistikken innenfor idrettsområdet. Ved vurderingen legges det vekt på at vedkommende har satt idretten og dens betydning inn i en samfunnsmessig sammenheng, …..»

Å finne fram til personer som i sitt sportsjournalistyrke kan sies å oppfylle overnevnte markerte setning (understreket av oss) er ikke alltid så enkelt, men denne gangen er vi ikke i tvil om at vi har funnet en slik person.

Utgangspunkt

Utgangspunktet er Dagbladets reportasjerekke «Glidens pris», der et reportasjeteam har foretatt et omfattende og meget grundig arbeid i å belyse fluorens og fluorsmøringens negative innvirkning på mennesker og miljø.

Dette er gjort gjennom flere undersøkelser og innhenting av fakta fra flere hold. Blant annet ved å intervjue flere smørere fra forskjellige tidspunkter, under ulike arbeidsforhold, med manglende beskyttelse og plager dette har forårsaket. De har også sjekket historien til Mitenifabrikken som  siden 1980-tallet samarbeidet med Swix  for å lage skismurning, etter at en italiensk professor påviste glideegenskapene til fluor.

11 ganger i løpet av november 2019 har Dagbladet gjennom sin research dokumentert fluorens skadevirkninger i forskjellige sammenhenger. Selv om problemet har vært kjent i noen år, noe  som også har medført et forbud av bruk for skiløpere under 16 år, men det er først den siste tiden det er satt skikkelig trykk på dette. Noe Dagbladet har satt et vidt omfavnende fokus på, og som har ført til oppmerksomhet og forbudsforslag både nasjonalt og internasjonalt.

Prisvinneren

Vårt valg er John Rasmussen (Dagbladet) (Født 1975)

Han har vært sentral i opprullingen av fluorskandalen i norsk langrenn. Dette er den desidert største saken i norsk sportsjournalistikk på flere år og kommer som et resultat etter over et halvt års gravearbeid i en gruppe med personer fra flere sektorer, men der Rasmussen har vært sentral som sportsjournalist.

Denne journalistikken vil trolig bety en radikal omlegging av hele den norske smørehverdagen – og av norsk vinter kultur.

John Rasmussen har for øvrig i en årrekke vært en av de mest reflekterte fagskribentene i langrenn.  Å hedre han vil gi prisen en helt ny aktualitet fordi den legges opp til en pågående journalistisk utvikling.

 

 

2018: Karen-Marie Ellefsen

 

Karen-Marie Ellefsen, født 25. august 1950 i Begnadalen i Valdres.  Hun gikk på Ringerike Gymnas, Skjeberg Folkehøyskole og Universitetet i Oslo før hun gikk på Norsk Journalisthøgskole i Oslo.

Karen-Marie Ellefsen arbeidet som frilans i NRK mens hun var student, og har vært fast ansatt journalist i NRK – Sporten siden 1979 hvor hun har kommentert flere idretter.

Ellefsen fikk sin første store oppgave under sommer-OL i Moskva 1980.  Hun har siden kommentert olympiske leker, samt vært programleder for NRK på Lillehammer 1994, Nagano 1998, Vancouver 2010 og ellers rapportert fra flere OL, sommer som vinter.  Hun har videre vært reporter i en rekke ski-VM’er fra Holmenkollen i 1982 og fremover, med spesiell fokus på hopp.

Hun rapporterte hurtigløp på skøyter under Allround-NM i 1983 og har også rapportert fra turn.

Karen-Marie Ellefsen har stor interesse for friidrett og har bidratt for NRK på alle EM og VM i friidrett siden 1987 samt i de store Golden – og Diamond League stevnene.

Karen-Marie Ellefsen har hatt en lang karriere som sportsjournalist i NRK.  Hun er faglig kunnskapsrik i flere idretter og i deres ulike grener.  Hun er godt oppdatert og forberedt i de idrettene hun formidler og har stor kunnskap om utøvere og personer innen idrettene.  Hun referer med kunnskap og innlevelse, samt med god språkføring og formidlingsevne.

Innen sportsjournalistikk på TV, har hun i tillegg vært en foregangskvinne.

 

 

2017: Ole Kristian Strøm

 

Født 14.02.62. Seniorreporter i VG. Tidligere frilanser i Moss Avis, Bergens Tidende, Vestby Avis og Fædrelandsvennen. Frilanser i VG-sporten 1984-87. Fast ansatt i VG 1990.

Mastergrad i økonomi fra Norges miljø- og biovitenskaplige universitet / Ås (1982-87). Snakker russisk. VGs korrespondent i Moskva 1995-96. Studier ved Pushkin Language School og Lomonosov University (1995-96).

Særdeles allsidig og kunnskapsrik sportsjournalist innenfor mange fagfelter – gjelder også ordinær nyhetsreportasje og utenriksstoff. Stillfaren person som alltid skriver nøkternt, informativt og med pålitelig penn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2016: Arne Hole

 

Arne Hole (f. 21.01.55) har vært yrkesaktiv journalist i 40 år. Han startet karrieren i Asker og Bærum Budstikke i 1976 og har siden 1982 vært ansatt i Aftenposten.

Fagområder har i hovedsak vært håndball, bandy, golf og friidrett. Men Hole får prisen for sine unike og treffsikre spalter «Hole in One» og «Bak mål» – som også ble utgitt i bokform i 2006.

Med smil, humoristisk snert og velvalgte ord har Hole i nøyaktig 20 år gitt liv til «Hole in One». En unik spalte har erobret en fortjent plass i norsk sportspresse. Hole har bevist at «spark» til trenere, ledere, utøvere og konkurrenter i andre medier – kan utføres elegant og syrlig gjennom muntre skråblikk. Holes egen avis har også fått sine blåmerker på leggen.

Hole har all ære for rollen som glad budbringer i norsk idrett.

 

 

 

 

 

 

 

 

2015: Esten O. Sæther, Dagbladet

 

Sæther (f. 13.02.55) har arbeidet med sportsjournalistikk i Dagbladet siden 1984. Før den tid var han tilknyttet Vårt Land. Han har alltid uttrykt seg med skarp og uredd profil. Ikke alle har vært enige i diverse standpunkter og konklusjoner. Men Sæther har ofte skapt etterlyst debatt.
Kunnskapsrike Sæther er den sentrale sportskommentatoren i Norge som gjennom flere tiår har vært mest opptatt av utviklingen innenfor idrettens organisasjoner, allianser og maktpersoner – i Norge og ellers i verden. Evnen til å skape meningsutveksling og engasjement har alltid vært til stede.
Sæther, som er cand. philol. med historie som hovedfag, har hatt ulike roller i Dagbladet, – som reporter, sportsredaktør, politisk reporter, redaksjonssjef, nyhetsredaktør og første redaktør for Dagbladet.no fra 2002 til 2008. Han har siden 2009 vært trener for landslaget i futsal (innendørsfotball) og har i 50 år vært aktiv og trener i KFUM-kameratene i Oslo.

 

 

 

2014: Davy Frank Huey Wathne, TV2

 

TV2 kjøpte rettigheter til TV-sendingene fra vinter-OL i Sotsji, og påtok seg dermed et krevende og meget utfordrende nybrottsarbeid, en oppgave kanalens medarbeidere mestret til seernes tilfredshet. I dette arbeidet sto programlederen Davy Wathne sentralt og dokumenterte solide kunnskaper og formidlingsevne om alle idretter. Hans analytiske og reflekterende egenskaper kom også tydelig til inntrykk.

Davy Frank Huey Wathne ble født i Florida, USA, 01.01.50 og har en yrkeskarriere som spenner over 40 år. Han var journalist i Bergens Tidende fra 1970 til 1992. I perioden fullførte han cand. mag.-eksamen ved universitetet i Bergen med fagkretsen latin (mellomfag), norsk og historie.

Wathne har vært sportsanker og programleder i TV2 siden oppstarten i september 1992. Han har stått i spissen for å innføre den levende studiodebatten – først og fremst gjennom utallige fotballsendinger. Denne formen med friske diskusjoner har kunnskapsrike og engasjerte Wathne beholdt og videreført med humør og sikkerhet i over 20 år.

 

 

 

 

2013: Ola Bernhus, Aftenposten.

 

Ola Bernhus (f.02.04.48) har markert seg i norsk sportspresse. Etter flere år i læreryrket og tre år i NRK Dagsnytt kom Bernhus til Dagbladet som sportsredaktør i 1981. Han ble i 1992 sportsredaktør i det nystartede TV2 før ferden i 1995 gikk videre til Aftenposten som nyhetsredaktør.

Han ble i 2007 prosjektredaktør for redaksjonelt samarbeid mellom Adresseavisen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og Aftenposten. De siste årene har han også virket som sportskommentator i Aftenposten.

Med solid rutine og innsikt i norsk og internasjonal idrett har Bernhus kommentert utviklingen – spesielt i fotball. I en broket medietid der et samlet, overordnet syn ofte er mangelvare, har Bernhus skilt seg fordelaktig ut med klare og velformulerte meninger.

Han brakte nyhetsteft inn i sportsjournalistikken i fjernsyn, og han kommenterer utviklingen i dagens debatt på informativt vis. Ofte med en satirisk og humoristisk penn. Bernhus blir lest, forstått og akseptert.

 

 

 

 

 

2012: REIDAR A. SOLLIE, Dagsavisen

 

Reidar A. Sollie (f. 02.10.56) har siden 1978 markert seg som en kunnskapsrik journalist og kommentator i Arbeiderbladet / Dagsavisen. Han har som sportsredaktør siden 1991 dokumentert god innsikt over nasjonal og internasjonal idrett i en rekke idrettsgrener.

Sollie har alltid vært interessert i idrettens mange plan – fra barneidrett til eliteidrett, fra norsk idretts organisatoriske sammensetning til IOCs omfattende virksomhet.

Sollie har alltid kommentert utviklingen med nøkternhet – uten store ord og plasskrevende oppslag. Han er en kommentator som mange leser med respekt og interesse.

Sollie har vært leder av Norske Sportsjournalisters Forbund (NSF) i mange år, 1990-94 og 1999 – dags dato).

 

 

 

2011: KJETIL KROKSÆTER, Adresseavisen

 

Kjetil Krogsæter har i en årrekke markert seg som en av de mest innsiktsfulle kommentatorer i norsk sportspresse.

Han har gode kunnskaper om norsk og internasjonal idrett og ser alltid idrettens plass i det totale samfunnsbildet. Adresseavisens nedslagsfelt har i mange tiår vært et av de viktigste områdene for norsk idrett – året rundt.

Krogsæter har med imponerende mot og faglig innsikt aldri vært redd for å utfordre sterke aktører som eksempelvis Rosenborg Ballklubb, skimiljøene i Midt-Norge og planleggere av arenautbyggingen i regionen. Det nasjonale perspektivet har han dessuten alltid hatt med i sine vurderinger.

 

2010: TRULS DÆHLI, Verdens Gang

 

Truls Dæhli (født 08.12.55) har som sportskommentator i VG markert seg i en årrekke med en meget skarp og innflytelsesrik penn i norsk sportspresse.

Med årelang erfaring og innsikt – spesielt innen fotball – har Dæhli kommentert de fleste idretter. Han har sine meningers mot i prinsipielle saker som angår idrettens organisasjoner, lag og enkeltpersoner.

En kommentatorjobb i Norges største sportsavis vil alltid være utsatt for kritikk – til dels stor uenighet – fordi frontene kan være meget skarpe.

Dæhlis språk er velformulert og presist. Konklusjonene er tydelige. Det balanserte ordvalget er Dæhlis styrke.

Dæhlie har arbeidet sammenhengende i VG siden j. januar 1986. Han var også i VG i 1982-1984. I perioden 2000 – 2002 var han VGs korrespondent i London. Tidligere har han vært journalist i bladet Fotball samt avisene Hamar Dagblad og Østlendingen. I perioden 1984-85 var han nyhetsredaktør i Østlendingen.

 

2009: METTE BUGGE, Aftenposten

 

Mette Bugge var en av tre kvinnelige sportsjournalister som etablerte seg i riksmediene på slutten av 1970-årene. Hun ble ansatt i Aftenposten 1. mars 1978. Etter 31 år på samme arbeidsplass fremstår hun som en av landets mest allsidige sportsreportere.

I et mannsdominert miljø har Mette Bugge aldri latt seg vippe av pinnen. Hun har utviklet sin journalistiske plattform positivt gjennom solide nettverk og nøyaktige reportasjer. Hun har i alle år skrevet like engasjert og entusiastisk om de såkalte små idrettene som de store idrettene.

Gjennom god nyhetssans og oppfølging av ansvarsområdene sine har Mette Bugge utviklet innpass og respekt i alle miljøer. Hun har i særdeleshet vært flink til å sette kvinners idrett på dagsorden. Mange reportasjer er skrevet med saklig vinkling og relevant argumentasjon. Mange oppfatter Mette Bugges yrkesrolle som viktigste talerør i riksavisene for noe mer nisjepregede idretter.

Mette Bugge gjorde seg fordelaktig bemerket i forbindelse med Aftenpostens avslørende dokumentasjon om «Hestehandlerne» i Norge.

 

2008: DAG VIDAR HANSTAD, Sportsanalyse

 

Dag Vidar Hanstad har i mange år pekt seg ut som en journalist med spesiell innsikt i idrettslige spørsmål – både sportslig, organisatorisk og politisk. Hanstad som har spilt 150 håndballandskamper for Norge, har arbeidet i flere aviser – først og fremst i Aftenposten, hvor han var sportsredaktør og kommentator.

Hanstad har i senere år utført et beundringsverdig gründerarbeid med nettsiden «sportsanalyse.no» – som nå er lagt inn under Sport-Medias portefølje.  På imponerende vis – og med reduserte, økonomiske midler – har Hanstad brakt et lenge etterlengtet stoffområde – selve idrettsdebatten – fram i aller første rekke.

Hanstads innsiktsfulle kommentarer, velskrevne artikler og journalistiske vinklinger har gitt nivået for idrettsdebatt i Norge en ny dimensjon. Suksessen har vært så stor at landets riksaviser og mediekanaler i stadig større grad følger opp stoff og kommentarer fra det nye nettstedet. Sportsanalyse.no er nyhets- og debattledende på et felt mange (ikke minst NIV-medlemmer) har savnet i årevis.

For tiden er Hanstad doktorgradsstipendiat ved Norges Idrettshøgskole. Aktuelle prosjekter: «Anti-doping Policies in international Sport» og «A Study of Power and Politics in Sport».

Ved siden av dette arbeidet har altså Hanstad redaktør- og skribentoppgavene i landets mest anerkjente nettsted for idrettsdebatt. Hanstad har utgitt flere bøker, publikasjoner og artikler og er en av landets mest respekterte skribenter.