ELI GRIMSBY om Oslos søknad om OL 2022.
Det er dagen etter stortingsvalget. Flere enn 40 NIV – medlemmer har, mer eller mindre i ”valgvaketåke” funnet veien til Idrettens Hus for lunsj med sosialt samvær og for å høre ELI GRIMSBY, direktør for arbeidet med Oslos søknad om OL 2022 orientere om søknaden og hva som nå skal skje, etter folkeavstemningen.
Leder Per Wright ønsket velkommen med å takke deltakerne på Göteborg – turen for sist, en strålende tur som ga spennende opplevelser og mye hygge.
Thor Ole Rimejorde, som fyller 80 år 14. september, var til stede og ble hedret for sin innsats for norsk idrett, og da spesielt utvikling og profesjonalisering av toppidretten, hvilket førte til etablering av Prosjekt-88. Han ble hyllet av venner og fikk overrakt den tradisjonelle klirrende pakken!
Lederen kunne også meddele at han samme formiddag hadde mottatt det triste budskapet at klubbens medlem, Gunnar Høst Sjøwall, døde dagen før.
JA-FLERTALL
Eli Grimsby virket helt upåvirket av en spennende og lang valg- og folkeavstemmingsnatt, og var strålende fornøyd med et ja-flertall fra velgerne til å gå videre med OL-søknaden.
Hun har arbeidet i OL- etaten i Oslo kommune fra juni 2012 og hadde på det meste 150 medarbeidere. Arbeidet har lært henne mye om idrett og idrettsorganisasjon.
Konseptet har fått navnet – GAMES IN THE CITY, den eneste hovedstad i verden som kan arrangere et samlet vinter-OL i urbane omgivelser.
Grimsby presiserte imidlertid at for IOC er utøverne i fokus i olympiske leker, ikke det nasjonale.
For lekene estimeres 94 øvelser, 80 deltagende nasjoner, 2 500 000 tilskuere og 2.600 deltakere. For Paralympiske leker 72 øvelser, 45 deltakende nasjoner, 200.000 tilskuere og 500 deltakere.
Det man vil oppnå med lekene er;
• En vellykket gjennomføring av lekene hvor Norge og verden forenes gjennom idrett, kultur og felles opplevelser
• Økt aktivitet, bedre folkehelse og inkluderende deltakelse i befolkningen
• Bedret anleggsdekning for idretten og god etterbruk av investeringene
• Bærekraftig regions- og byutvikling med vekt på Oslo øst
• Økt turisme og styrket profilering for norsk kultur og næringsliv
Det man kan videreføre fra lekene i 1952 er;
• Pressesenteret og pressehotellet på daværende Hotell Viking, som nå er Hotel Clarion Royal Christiania,
• Deltakerlandsbyene på Sogn og Ullevål, som nå er Sogn og Ullevål Studentbyer
• Ishallen Jordal Amfi
• Bob og ake – anlegget Korketrekkeren til et nytt ake – anlegg, Korketrekkeren.
Plassering av deltaker- og medielandsbyen, som del av et byutviklingsprosjekt, har vært viktig for Oslo kommune. Man har foreløpig konsentrert seg om to konsepter, 1 – Kjelsrud, i dag et slitent industriområde i Groruddalen som ”henger” på bykjernen og 2 – Økern, et bynært område som i dag er i voldsom endring. Begge vil kunne utvikles til formålet og i ettertid bli trivelige boligområder.
Hvor skal så den aktive idretten utøves? I Oslo-området er følgende arenaer aktuelle:
• Oslo Vinterpark, Wyller – Snowboard og ski twintip
• Holmenkollen – Nordiske grener
• NIH Sognsvann – To treningshaller for ishockey
• Oslo Skisenter, Grefsenkollen – Freestyle, kulekjøring og aerials
• Grønmo, Huken, Lillomarka – Skiskyting og Paralympiske skiøvelser
• Stubberud – Ishockey (10 300 tilskuere)
• Lørenskog – Curling (1500 tilskuere)
• Valle Hovin – Hurtigløp skøyter (6000 tilskuere)
• Jordal Amfi – Ishockey (6000 tilskuere)
• Telenor Arena – Kunstløp og kortbane skøyter (12 300 tilskuere)
• Rådhusplassen, Oslo sentrum – Medaljeseremonier
• Ullevål stadion, Bjerke travbane, Ekebergsletta – mulige arenaer for åpnings- og avslutningsseremonier
I Lillehammerområdet er følgende arenaer aktuelle:
• Kvitfjell – Alpine fartsøvelser
• Hafjell – Tekniske alpine øvelser
• Hunderfossen – Bob, aking og skeleton
• Lillehammer, Storhove – Deltakerlandsby, medielandsby og medaljeseremonier, alpint.
Over Valle Hovin skal det bygges tak og anlegget skal, etter lekene, som Stubberud, bygges om til flerbrukshall. Tribuner skal lett kunne fjernes/ settes inn. Vikingskipet på Hamar skal fortsatt være nasjonalanlegg for skøyter.
Bislett stadion er tenkt som arena for Mini Games.
I årene frem mot 2022 skal det, sammen med frivillige organisasjoner, utdanningsinstitusjoner, forskning og næringsliv utarbeides programmer, ikke bare for idrett, men for helse, kultur, frivillighet og miljø. Mange slike aktiviteter er uavhengige av arenaer og skal spres så vidt om mulig.
Infrastrukturen i Oslo blir viktig, spesielt i området Majorstuen – Holmenkollen. Mange nødvendige tiltak ligger imidlertid allerede i Oslo-pakke 3.
Avstanden Oslo – Lillehammer er vurdert og akseptert av IOC, spesielt fordi Gardermoen flyplass ligger gunstig plassert mellom de to destinasjonene.
Budsjetter viser offentlige kostnader på 20-23 milliarder, hvorav offentlige investeringer (infrastruktur og idrettsanlegg) beløper seg til 5 milliarder og private investeringer (deltakerlandsby, medielandsby, mediesenter) til 10 milliarder.
Tilskuerkapasitet for de enkelte anlegg fastsettes av IOC. Kapasiteten for noen av anleggene i Oslo (langrenn) ligger imidlertid over IOCs krav, av hensyn til norske tradisjoner.
Oppgradering av eksisterende anlegg er beregnet å koste 0,5 milliard.
Grimsby bedyret at budsjettet er reelt og ikke vil sprekke!
NIFs ledermøte ga i mai 2013 sin tilslutning, og Oslo bystyre behandlet saken med positivt utfall en måned senere. Kulturdepartementet er nå i gang med kvalitetssikring.
Folkeavstemmingen 9. september viste at ca 55 % stemte JA til OL, skolevalgene ga et positivt resultat på ca. 60 %. Det var representanten for OL- etaten i Oslo svært tilfreds med!
Det som skjer videre nå er at NIF (NOC) før 14. november informerer IOC om navn på søkerbyen. Den første søknaden skal sendes IOC innen mars 2014.
Blant NIVs medlemmer var stemningen blandet, men de fleste som ytret seg stilte seg positivt til et nytt vinter – OL i Norge, i Oslo/Lillehammer. Det tiltalende ved konseptet er at breddeidrett synes å være den bærende idé.
Og – som treffende sagt av Lars; bredden trenger entusiasme og stimuli!
Veien til et OL i Norge i 2022 er fortsatt lang og kronglete. Ingen tør i dag å stirre inn i glasskulen og si YES!
Unni Nicolaysen, referent