40 medlemmer var på plass da leder Per Wright ønsket velkommen og gjorde forsamlingen oppmerksom på nytt NIV-NYTT og ny Matrikkel som var kommet ut.
NIVs nettside
Åge Dalby som orienterte kort om NIVs nettside der et server-problem hos Pingbull 13. desember 2013 førte til tap av opparbeidet materiale. Med en ekstra innsats i starten av det nye året er imidlertid nå siden oppe og står med senere års NIV- aktiviteter innenfor hoved overskriftene «Om oss», «Møter», «Aktiviteter», «Linker», «Nytt», «Skråblikk» og «Husker best». Etter hvert skal siden suppleres bl. a. med en god del bilder.
Cato Zahl Pedersen
Så introduserte nestleder Lars Kolsrud dagens foredragsholder: Cato Zahl Pedersen som er leder for de norske utøverne (Chef de Mission) i Paralympics som arrangeres i Sotsji 7. til 16. mars. Han er også styreleder for Ridderrennet som fikk Hedersprisen under Idrettsgallaen. Hans skitur til Sydpolen vil nok mange huske. Hovedtemaet var noen refleksjoner rundt: Paralympics i Sotsji 2014 men også noen kommentarer til Ridderrennet. Catos entusiasme og engasjement var der fra første stund, en god kontrast til det han innledningsvis fyrte av som det motsatte fra ganske mange hold når det gjaldt interesse og oppmerksomhet for både idrett for funksjonshemmede generelt og toppdelen spesielt.
TANKEVEKKENDE: Cato Zahl Pedersen gav et tankevekkende foredrag som NIV-leder Per Wright satte stor pris på.
Paralympics ikke nevnt
Reportere fra OL i TV 2 (og NRK) nevnte ikke med et ord at Paralympics skulle arrangeres 14 dager senere. Han følte på mange utfordringer i sitt arbeid der interessen og en skikkelig nærværenhet til området var relativt fraværende i for mange sammenhenger. Han mente at engasjementet og idrettsgleden var mer fremtredende i tidligere år da han selv var aktiv utøver – med gjennombrudd i 1980 og avslutning av idrettskarrieren i 1994 med etterfølgende Sydpol-tur. Uten en arm i 42 år. Den gang var idrett for funksjonshemmede samlet under et eget forbund, mens den i nyere tid er integrert inn i ulike særforbund. Han uttrykte at det var både pluss og minus ved dette og at den positive tanken rundt den nye organiseringen mistet noe av engasjementet for en bedre oppfølging og prioritering av idretten for funksjonshemmede.
59 personer i troppen
Cato er altså leder for den norske troppen til Paralympics som består 31 utøvere og 28 ledere/støttepersonell. Av organisasjonskartet går det fram at ledere/støttepersonell er fordelt slik: Chef de Mission, Cato Zahl Pedersen (1). Press (1), Medical staff (5) (doctor, physiotherapist, sport-psychologist). Coastal Paralympic Village (1), Bjørn Sigurd Sommerfeldt. Nordic Ski Housing (1), Paralympic Attache, Monica V. Brekke. OLT coach (1). I Montain Paralympic Village var øvrig støttepersonell og utøvere fordelt slik: – Ice Sledge Hockey (7) (Coaches (3), manager, analysis, tech. personnel (2)) – 16 utøvere. – Wheelchair Curling (2) (coach, adm. person) – 5 utøvere. – Alpine Skiing (2) (coach, serviceman) – 2 utøvere. – Cross country Skiing (6) (coach, manager, 3 waxers) – 6 utøvere. – Biathlon (1) (coach) – 2 utøvere (også med I cross country). Halve troppen var også med i Vancouver (8 i kjelkehockey, 4 i langrenn, 2 i rullestol c. og 2 i alpint). 4 flere deltakere enn i Vancouver. 2 nye deltakere i alpint (sist deltakere i Torino 2006). 6 nye i langrenn, bl.a. Birgit Skarstein (viktig ressursperson!) og to alpinister. I Vancouver oppnådde man 1 gull, 3 sølv og 2 bronse. Målsettingen i Sotsji – bedre enn i Vancouver. Minst 2 gull individuelt og en lagmedalje. Lavt budsjett (eller «utrolig lite penger» som Cato uttrykte det) på 7 millioner kroner, det samme som 2009. 7 millioner fordelt på 16 forbund. Hevdet at Norge var blitt frakjørt i Paralympics sammenheng og viste det i følgende oversikt:
Før var det mye aktivitet og «passion». Foreldreressurser bidro. Den nye store idrettsmodellen må lykkes i bedre oppmerksomhet og oppfølging av idretten for funksjonshemmede både på forbunds-, krets- og klubbplan – en må få fram flere enkeltpersoner som forbilder i dette arbeidet og foreldreressursene må stimuleres. Og dette må startes nå! Den integrerte modellen har således mange utfordringer.
Stagnasjon
Selv om kvantiteten av topputøvere har stagnert (tallet 80 ble nevnt), er det etablert god kvalitet blant de relativt få som hevder seg internasjonalt.
Den reelle statistikken er som følger:
London Paralympic Games had a significant impact on British society: – 1 in 3 UK adults changed their attitude towards people with impairment. – 65 % agree the Paralympics delivered a breakthrough in the way people with impairment are viewed in the country. – 80 % of British adults thought the Paralympics had a positive impact on the way people with impairment are viewed by the public. – The Paralympic Games is about ability, not disability – and are about what people can do, not what they can`t do. Altså en meget positiv innvirkning på folks oppfatning av idrett og funksjonshemming.
Etter Paralympics må det evalueres skikkelig sammen med kulturministeren. Hvilke ambisjoner vil og tør en ha for et eventuelt Paralympics i 2022? – Hvilke historier skal fortelles? – Hva skal det etterlatte inntrykket være? – Hvilke konkrete målbilder skal nasjonen sette? Hvem bryr seg på toppnivå – i distrikter, i idrettslag? Skiidrett, friidrett og svømming er idretter der det spesielt bør prioriteres.
Cato Zahl Pedersen ga oss egentlig et litt dystert bilde av dette området som han selv har et brennende engasjement for både i topp og bredde. Det var tydelig han savnet noe av dette engasjementet av andre involverte på forskjellige nivåer og i ulike sammenhenger. En tankevekker for oss som hørte på – og en klar forståelse av at dette området trenger en oppgradering av betydning og prioritering på flere måter. Om Ridderrennet 50 års jubileum i år og det femtiende rennet ble arrangert i fjor. En bok om «Ridderrennet på Beitostølen – mulighetenes arena i 50 år» kom til jubileet, redigert og skrevet av forfatterne Tor Harald Skogheim og Inge Morisbak. Fikk æresprisen på årets Idrettsgalla. Cato Zahl Pedersen ble valgt til ny styreleder etter Ine Wigernæs på siste generalforsamling. Et meget attraktivt og vellykket arrangement med 500 deltakere – og et arrangement i stadig utvikling. Et satsingsarbeid for rekruttering. Svært mange frivillige stiller med glede opp som hjelpere i arrangementet. Forsvaret stiller også personell til disposisjon, for øvrig det eneste arrangementet i tillegg til Landsskytterstevnet som blir denne støtten til del. Ridderuken har stått på egne ben i alle år, uten involvering i og med idretten. Ridderuken og Idretten har samme formål og utfordring med rekruttering. Han ga klart uttrykk for et nærmere samarbeid er naturlig i fremtiden. Følgende hadde kommentarer/spørsmål etter foredraget: Sverre Seeberg, Liv Jagge, Bjørn Bogerud, Tom A. Schanke, Jarl Bibow og Grethe Evjenth.
Cato Zahl Pedersen takkes så mye for et engasjerende og tankevekkende foredrag!
Andreas Morisbak, referent
VETERANER: Bjørn Bogerud og Hroar Elvenes tar gejrne en god diskusjon under alle NIV-møter.
IVRIGE DAMER: Eks-alpinistene Liv Jagge og Dikke Eger deltar ofte og ivrig på alle møter.