MEDLEMSMØTE 13. MARS 2008

Det var møtt opp godt over 40 medlemmer da formannen kunne ønske velkommen til et helt spesielt møte – det første med Idrettspresidenten, som attpåtil har vært medlem i NIV i en rekke år uten å vise seg!

Men før han ga ordet til henne var det andre som skulle markeres og gjøres stas på. Først de medlemmer som møtte for første gang. Denne gangen var det altså selveste Idrettspresidenten og dessuten hennes søster Inger Marie Holte som ble ønsket velkommen og overrakt merke og sjal.

Kongens gull

Denne gangen hadde formannen også gleden av å gratulere vår hoff-fotograf, Arthur S. Knudsen med Kongens fortjenstmedalje i gull. Det er – som alle vil vite – selvfølgelig i første rekke hans helt spesielle innsats for svømmesporten som har bidratt til denne påskjønnelse, som må betegnes som vel fortjent.

Meldingen om utnevnelsen kom like etter at vi hadde skrevet noen hyldningsord i anledning av 80 årsdagen. Vi kan derfor også vise til gratulasjonssiden vår.

Og så var det noen som hadde fylt ”runde år” siden sist vi var sammen:

Ingrid Wigernæs var 80 år 22. februar. Som seg hør og bør ble hun gratulert med en liten oppmerksomhet fra foreningen.

Hjalmar Andersen, bedre kjent som Hjallis, hadde fylt 85 år dagen i forveien, men ”fuglen var fløyet” sydover, og formannen hadde ikke klart å få tak i ham på mobiltelefon. Han fikk applaus, og kanskje vanker det en liten påskjønnelse på neste møte…

 

Og så var tiden inne for idrettspresident TOVE PAULE som skulle snakke LITT om hvordan det var å være første kvinne som idrettspresident, men ALLER MEST om arbeidet i Idrettsstyret, og den dreining arbeidet der etter hvert har tatt. Og la det være sagt med en gang, det var en sprudlende fornøyd idrettspresident som besteg talerstolen!

Det var på dagen 10 måneder siden hun ble valgt, og hun liker jobben sin! Hun likte valgkampen, hun likte å bli valgt, og hun trives i den posisjonen hun har fått! Sånn skal det være, ingen falsk beskjedenhet!

Jobben er vanskelig og har vært et eneste langt mediekjør! Men som hun sa, hun hadde bestemt seg for å være tilgjengelig, åpen, ærlig, oppriktig og BLID, og da må man ta ulempene som følger med. Hun innrømmet at hun nok hadde fått noe kjeft, men som hun sa, da får man bare prøve å gjøre ting bedre neste gang!

 

Hun berømmet det sittende Idrettsstyret for godt samarbeid, stor takhøyde og åpenhet, men de som på siste Ting hadde gått foran og forlangt åpenhet (idrettskretser og særforbund) var ikke alle like villige til åpenhet i sitt arbeid.

 Vedtatt dokument

Siden en del av politikken er informasjon, åpenhet og kommunikasjon var Idrettsstyret først gått i gang med dialogmøter med særforbund, idrettskretser og ikke minst politikere.

På Tinget i fjor vår ble IDRETTSPOLITISK DOKUMENT for inneværende tingperiode vedtatt.

 ”En åpen og inkluderende idrett” er valgt som hovedutfordring for idrettspolitikken i tingperioden 2007-2011.

Ved en slik fokusering ønsker idretten:

– gi flere barn, ungdom og voksne et bedre tilbud,

– prioritere grupper som ikke finner seg godt nok til rette i idrettslagene,

– vise respekt for menneskeverdet og sikre like muligheter for vekst og utvikling og

– øke det frivillige engasjement og den lokale verdiskapning.

Det er med andre ord store oppgaver det sittende idrettsstyret, sammen med 13.000 organisasjonsledd innen norsk idrett, har påtatt seg å gjennomføre! Og det trengs mye penger for å få det til, bare i etterslep på anlegg er vi nå oppe i bortimot 2 milliarder.

Og enkelte anlegg, for eksempel utbyggingen av Holmenkollen, må man kunne kalle en statsoppgave, og de er ikke tatt med her.

De statlige rammebetingelsene må bli langsiktige og forutsigbare. Konkurransen er stor. Hvis vi skulle satse på midler over statsbudsjettet, så ville søknadene veies opp mot sykehus, veier og mye annet ”nyttig”, avhengig av hvilken konstellasjon som styrer. Derfor er vi tro mot den nasjonale spillepolitikken og Norsk Tipping.

 Bare 35 %

Idrettspresidenten fremholdt at DEN FRIVILLIGE INNSATSEN i idretten er et helt spesielt norsk fenomen. Bare 35 % av inntektene i norsk idrett kommer fra stat/fylke/kommune, mens hele 65 %  kommer fra frivillige! Dette tilsvarer 24.000 årsverk (ca 7 milliarder kroner).

(Les gjerne Stortingsmelding nr 39/07 om frivillighet).

Fjorårets TV-aksjon er noe av det norsk idrett kan være stolt av. For første gang viste det seg at vi hadde flere bøssebærere enn det var bøsser til!

Under de andre punktene i ”En åpen og inkluderende idrett” nevnte hun hvor viktig det er at

– barn og unge møter et trygt og godt miljø (f.o.m. 2009 må trenere/ledere ha politiattest)

– barn og unge bør få godt skolerte trenere fra begynnelsen av (kanskje de beste..)

– barn/unge med innvandrerbakgrunn må integreres

– alle må lære hva ”fair play” betyr (ikke fores med uttrykk som ”hat-kamper” o.l.)

Hun avsluttet med å si at vi i norsk idrett i dag i langt større grad kan ta i bruk metoder som ikke koster noe, nemlig SMIL OG SI TAKK! GI LITT MERE ROS!

I spørsmål- og kommentarrunden etterpå fikk Tove Paule mye ros for at hun kom, at hun var ærlig og at hun alltid ga seg god tid med saker hun involverte seg i.

Så var selvfølgelig ikke alle helt enige i hennes og Idrettsstyrets disposisjoner, men som hun sa ”hvite løyner duger ikke”.

Og til det emnet mange var opptatt av, nemlig Olympiske Leker 2018, ville hun bare svare for seg selv og sin egen stemmegivning. Men TV-filmen om Tromsø hadde nok gitt idretten et problem. ”Vi bør ha hele folket med oss hvis vi skal få O.L. til Tromsø”.

Formannen, Ove Fløtaker, takket for et friskt, morsomt og interessant kåseri og ønsket velkommen tilbake!

Anne Ma Thorsen, referent